UD fanget av naivitet og Gaza-korrupsjon?

Sett fra de militante, Hamas-islaimistenes side er det nå klart for en ønskereprise i de nye milliardbeløpene som nå ukritisk skal sprøytes inn i Gaza i norsk regi, fordelt av operatører som arbeider for - Hamas.

Utenriksminister Børge Brende har vært på besøk i Gaza, og norske medier er forutsigbart nok breddfulle av dramaturgi. "Hele kvartaler er borte", "Som et jordskjelv" og så videre. Underforstått, nå har Israel vært ute og plaget palestinerne igjen. Bare i VG slynges det opp en kildeløs statistikk så bort i staur og vegger at det burde ha falt på sin egen urimelighet, lenge før det hele ble drappert med fotos av Harald Henden. Foto som ikke ville blitt riktig så dramatiske uten assistanse og stedlige, anvisninger fra den iltre, politiserte sjongløren Mads Gilbert.

(Artikel fortsetter under her)

Hvilken "fredsindustri" er det Norge er med på å holde vedlike?

Nordmenn skal åpenbart ikke vite noe om de 15 000 rakettene som er skutt inn i Israel - i like mange forsøk på massedrap - nettopp fra Gaza, etter at området og Hamas fikk indre selvstyre, etter internasjonalt press, i 2005. Israel har luket ut et gigantisk, delvis norsk-finansiert terrorstruktur knyttet til 34 avanserte tunneller bygd inn mot Israel (Hver med gjennomsnittlig kostand på 17 millioner kroner i tykk betong og ikke minst avansert elektronikk), store rakettlagre og relatert infrastruktur som helt konsekvent er skjult i sivil bebyggelse. Som for NATO-styrker på tokt i Irak og Afghanitan går det dessverre med sivile under slike anti-terror-operasjoner.

Alternativet er at israelere, så mye mer enn noe annet land i denne verden skal leve et liv i bunkere med fingrene i ørene. Nå fordømmes landet atter en gang for å ha verdens mest utbygde varslingssystemer for terroraksjoner generelt og raketter spesielt: Det er ikke like mange døde på israelsk side som i Hamas-land, antallet er ikke "proporsjonalt" - og da skal selvsagt Israel fordømmes etter alle kunstens regler og tirader av grovkornet retorikk avgitt i norske medier, der et nettverk av journalister selv synes å være aktører.

Nye 45 milliarder kroner til Hamas-land

Utenriksdepartementet har nylig mottatt et estimat fra de palestinske selvstyremyndighetene (Les: Hamas) som forteller om akutt behov for nye, friske 45 milliarder kroner for gjenoppbygging i Gaza. Underforstått, i Hamas-regi. Snart kommer vel ISIS med tilsvarende krav fra Irak? De kvestes med sine baser enda mer brutalt enn Hamas-islamistene.

I utenriksdepartementet sitter et team som nå forbereder et nytt ”Giverlandsmøte for Palestina” i New York i oktober. Kontaktene går primært frem og tilbake fra Obabas og Angela Merkels administrasjon, der Norge nå også synes å bli tildelt en meglerrolle i forhold til Hamas-islamistene. Det aller meste, inklusive opplegg for nye gigant-overføringer til Hamas, foregår bak hermetisk lukkede dører. Dette skal nordmenn flest forskånes for, til tross for at det dreier seg om betydelige beløp, også knyttet til helnorske skattekroner. Utløst fordi en islamistgruppe kalt Hamas forskanser seg i sivilbebyggelsen i Gaza og sender tusenvis av raketter inn over Israel så ofte de får anledning og så lenge tilgangen på penger er så formidabel.

Norge bærer på et tyngende ansvar

Departementet, og vår hjemlige regjering, bærer på et tyngende ansvar knyttet både til prioritering og slusing av slike formidable beløp. Det er tidligere også overført ekstraordinære bevilgninger direkte fra utenriksdepartementet til Gaza, blant annet i 2006, som det ikke er gjort rede for. Dette skjedde på fallrepet, etter heftige,improviserte føringer på toppen av Arbeiderpartiet - etter at det ettertrykkelig var klart at Hamas overtok den ”palestinske regjeringen” og store deler av mottakssystemet for humanitær bistand var på deres hender. Dette vet nåværende partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre mye om. Jeg vil hevde at en kritisk evaluering av dette bestemte beløpet i 2006 ikke tåler dagslys, men det får være en historie for seg.

Av en eller annen grunn velger utenriksdepartementet konsekvent bort det meste av kritisk gjennomgang knyttet til palestinske selvstyremyndigheter generelt og Gaza spesielt. Og, all ros til Børeg Brende i den forbidnelse - det pågår ryddeopersjoner i UD knyttet til bistandsmidler. Men det palestinske landskaper synes unntatt det meste. Og dette gjelder for en periode på over 20 år, der også pengeinnsamlinger gjennom NRK, samt Norsk Folkehjelp er sterkt inne i bildet i flere passasjer. Norsk Folkehjelp er ikke bare en humanitær organisasjon, men et organ som driver mye politisk propagandavirksomhet for Hamas og relterte, palestinske miljø. Akkurat nå fronter nettopp denne organisasjonen boikott-kampanje mot Israel i Norge, basert på ressurser som er tildelt gjennom LO og norske skattebetalere forøvrig.

Hvor blir alle pengene av?

Hvor blir pengene av? Dersom Norge fortsatt skal spille så høyt på banen i Midtøsten, hvorfor skal folk i dette landet leve så komplett uvitende om hvor pengene egentlig har tatt veien? Hvordan kvalitetssikres det hele på vegne av norske skattebetalere og norske velgere som har gitt politikere mandat til å forvalte og priroitere norsk bistand til utlandet?

Det som er sikkert er at personer som entydig befinner seg i mottaksfeltet i palestinsk landskap har blitt milliardærer, i et så gjennomkorrupt system at Norge nå står i fare for å bli fanget inn i neste runde: Dette blir alt for omtrentelig, for naivt, upresist og politisk ladet i forlengelsen av en Oslo-prosess som heller aldri landet og der naiviteten vel beskriver mest det somfaktisk skjedde.

I den grad vi noen gang får en kritisk gjennomgang opp i all modellmakt- og definisjonsmakt rundt Yassir Arafat som ikon og Hamas som arvtager, og videreført uforbeholden norsk støtte til palestinske selvstyrkemyndigheter - ledet av Hamas fra 2006. Det er Yassir Arafats ønske at Norge sitter som leder for ”Giverlandsgruppen til Palestina” fra 1993 og på ubestemt tid. Det aner meg at dette er fordi våre politikere fremstår så naive og - som en funksjon av nettopp det - så omtrentelige i sin tilnærming, og ukritisk har nøret opp under mottaksledd der milliardbeløp konsekvent har kommet på avveie. I egenskap av denne rollen får våre politikere spise kanapeer med Angela Merkel og Obama, og kan for en stund føle seg i begivenhetenes sentrum. Det betyr mye for en politiker, men om det betyr mye for Norge blir til et helt annet spørsmål i denne sammenhengen.

En vond arv fra Arbeiderparti-staten?

Utenriksminister Børge Brende har en vond arv fra Arbeiderpartistaten, hvor rammene allerede er satt for Norge i møte med et ”Palestina” som mer og mer begynner å ligne et Utopia i forlengelsen av den sagnomsuste ”Oslo-prosessen” i Arbeiderpartiets skrytealbum – der prestasjonene synes å bli større for hvert år som går; kanskje mest av skrikende mangel på kritisk gjennomgang.

Dette sier Børge Brende til journalist Amund Bakke Foss i VG 8. september i år:

– Israel må løfte blokaden, for å få en normalisering av import og eksport i Gaza. Palestinernes økonomi må bedres. Uten håp om en politisk prosess, en tostatsløsning, så vil de ekstremistiske kreftene styrkes, og konflikten vil igjen blusse opp.

Dette virker som et mantra: For det første er det ingen absolutt blokkade av Gaza. For det andre er det å ”løfte blokkaden” omtrent det samme som ikke å ringe in ISIS-islamister i Irak. Dette er to alen av samme militante, islamistiske stykke. Hamas skjøt offisielt 81 sivilkledde personer ved nakkeskudd, som åpenbart ikke trampet i takt under den siste Gaza-aksjonen.

Når det er nevnt: Det kjøres hele konvoier med lastebiler inn og ut av området daglig, og det vet utenriksdepartementet utmerket. Men det forties helt konsekvent, for å gi ladning til fraser som ”blokkade” og ”okkupasjon av palestinske områder”. At ikek en knast fra norsk side går inn og analyserer hva Hamas og relaterte betrakter som ”okkupert” er beklagelig: Det gjelder hele området Israel ligger på i dag, ikke avgrenset til Gaza, ikke avgrenset til deler av Vestbredden. Nå har en ny generasjon israelere kommet til og lært hvordan det gikk da Gaza fikk selvstyre fra 2005 som et Mini-Palestina. Hamas har trolig skutt bort de siste restene av muligheter for en ny, 23. arabisk statsdannelse tuftet på sharia-lover og islamistiske prinsipper under vignetten ”Palestina”. Skepsisen til dette sosiale og politiske eksperimentet knyttet til en ny stat innekilt i dette området, med Vestbredden på den ene siden og Gaza på den andre, er tiltagende i palestinske miljø og i flere arabiske naboland. Men siden det ligger en slags ekkel politisk sensur i norske redaksjoner får nordmenn flest aldri vite om denne skepsisen. Like lite som de får vite om de nevnte 15 000 rakettene som er skutt fra Gaza inn i Israel siden 2005, og tusener av større og mindre terroraksjoner fra palestinsk side rettet mot sivile både på jødisk og arabisk (!) side. Hamas drepte eksempelvis langt flere av sine egne under den siste Gaza-aksjonen enn de drepte den uttalte erkefienden – jøder.

Etter 2007 ble kom en delvis blokkade fra israelsk side på grunn av rakettskyting og andre terroraksjoner fra Hamas-islamistenes side. I praktisk talt alle utttalelser som er gjort til nå strever utenriksdepartementet åpenbart med kritiske kommentarer i retning av Hamas-islamister, som siden 2005 har skutt 15 000 raketter inn i Israel, med like mange forsøk på massedrap. Som om dette er komplett likegyldig? Må man være norsk for å bli så blendet at det er umulig å se denne konteksten?

Kildene til konflikten underslås konsekvent

En like opplagt og logisk kilde til den konflikten vi står overfor er det ugjendrivelige faktum at Hamas-islamistene har et sharter og forpliktende manifest der det heter at Israel skal elimineres. I det siste har vi sammen med utenriksminister Børge Brende sett islamister nok i aksjon til å sanse hvordan en slik eliminering skal foregå. Også andre toneangivende palestinske organer som har mottatt flere hundre millioner kroner fra Norge bare de siste årene, er i sin helhet bygd opp på nøyaktig samme lest – utslettelse av staten Israel. Dersom en helt konsekvent ser bort fra dette, og like konsekvent snur seg bort fra 15 000 raketter mot Israel bare fra Gaza siden 2005, så oppstår et troverdighetsproblem. Ikke bare i forhold til norske skattepenger og bistandspenger, men i forhold til dette utenriksdepartementet bak slagghaugene til Arbeiderpartiets modellmakt og definisjonsmakt der det meste har vært galt med Israel siden 1970-tallet. Stadig slik Arbeiderpartiet har sett verden, hjulpet av NRK og en trupp lojale journalister i sentrale medier som ikke gjør annet enn å vedlikeholde et demokratisk underskudd i dette landet: Det nytter knapt å nå frem med kritiske spørsmål noe sted. Kverna bare maler og maler.

Norge følges kritisk

Nå er det mange øyne og ører som følger med på nye pengestrømmer inn til Gaza, inn mot nedslagsfelt der en positivt vet at korrupsjonen er bunnløs og der vesentlige midler gå rett i lommene på klanledere og karteller som har helt andre intensjoner enn å hjelpe sine egne.

Hvor våre toneangivende akademikere er i forhold til Midtøsten vet vi, etter å ha sett dem på TV i mange år. De sier nøyaktig de samme: Israel (og jødene) er problemet. I 2014 begynner det hele å bli patetisk, og minner mer og mer om et politisk teater som utenriksdepartementet bør se å komme seg ut av.

Jeg gjetter at det som nå kan komme av opprullinger i etterkant, rundt nye, ukritiske pengestrømmer både fra Norge og ”Giverlandsgruppen for Palestina” kommer til å koste Børge Brende posten som utenriksminister. Det er så ille, så svimlende og store beløp, så lite transparent i møte med islamistiske fonds og konti, at hele sulamitten kan gi praktoverskrifter i internasjonale medier hvilken dag som helst. Nå har utenriksdepartementet rikelig anledning til å gå inn og se på de enorme summene som allerede er overført til dunkle palestinske miljø. Det har ikke skjedd. Folk får ikke vite hva pengene har gått til. Og nå er man sannelig på beddingen med nye overføringer, fulgt av en ladet retorikk med kritikk mot Israel. Det hører med til denne historien at den statistikk overskadeomfang som VG har oppgitt uten kilder i samme artikkel som Børge Brendes intervju 8. september er bort i staur og vegger, som en innslag i en politisk kampanje-journalistikk som snart bør utfordres minst like offensivt som disse ukritiske overføringene fra Norge og i norsk regi gjennom ”Giverlandsgruppen for Palestina”.

Jeg har tro på en grasrot-mobiliseing i forhold til det som er tatt opp over her. Norge fremstår fortsatt som farlig naivt og helt samtidig som eksepsjonelt ukritisk og raus når det gjelder bistandsmidler til nedslagsfelt der det så åpenbart sluses store penger til terrorisme. Siden disse enorme pengestrømmene ikke er synlige, og ikke blir evaluerte på en skikkelig måte, kan dette gå til våpen og våpensystemer som slett ikke bare rammer Israel, men også oss selv! Å tro at Hamas-islamister avgrenser sin aktivitet til Gaza og Israel er naivt, isolert sett.

Roy Vega

9. september 2014

roynorvega@gmail.com