Innlegget er skrevet sammen med veterinær Siri Martinsen.
Kulturminister Hadia Tajik og Frp-mann Christian Tybring-Gjedde svarte nylig i et intervju med utgangspunkt i innvandringsdebatten at det norskeste de visste var henholdsvis pinnekjøtt og pølser. Hvilke verdier har slått rot når kjøttmat trekkes fram som selveste symbolet for norsk kultur? Er det blitt typisk norsk å være en ubetenksom forbruker av ressurskrevende, usunn og miljøfiendtlig mat?
Kultur kan være så mangt, men kan generelt ses på som «resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon, og kan anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn». Dessverre ser det ut til at foredlingen har gått i feil retning her til lands når det gjelder vår bevissthet rundt maten.
Norge har en lang historie med helt andre mattradisjoner enn dagens «kjøttfest». Går man en og to generasjoner tilbake var ikke kjøtt hverdagskost, det var noe man spiste i forbindelse med høytider og festmåltider. I hverdagen måtte ekstravaganse og sløsing vike for måtehold og fornuft. I dag er situasjonen en helt annen. De fleste av oss spiser kjøtt hver dag, opptil flere ganger om dagen. Vi har aldri spist så mye kjøtt her til lands som vi gjør i dag, bare i løpet av de siste ti årene har det vært en økning på 14 kg per person. Hvorfor er dette problematisk?
Kjøttproduksjon trekkes fram av FN som en av de to-tre største årsakene til dagens mest sentrale miljøproblemer; klimaendringer, luftforurensning, jordforringelse og forørkning, vannmangel og vannforurensning og tap av biologisk mangfold. En tredel av verdens kornproduksjon og 90 prosent av verdens soyaproduksjon brukes nå til dyrefôr, fordi visse deler av verden ønsker å spise usunne mengder med kjøtt. Samtidig er det millioner av enkeltindivider av bl.a. kyllinger, griser og kalver som lider under stadig mer intensive driftssystemer for at kjøttmanien skal være mulig. Det levner ingen tvil om at vårt kosthold blir stadig mer uetisk, både i forhold til miljø, matsikkerhet og dyr. Fortjener et slikt kosthold å kalles «matkultur»?
Mens FN og andre internasjonale organer oppfordrer alle til å legge om kostholdet og spise mer plantebasert mat, blir uttalelsene fra Tajik og Tybring-Gjedde et varsku om at det er «typisk norsk» å lukke øynene for ubehageligheter som kan få konsekvenser for eget forbruk. «Kultur er å si den sannhet man har sett med sine egne øyne og formulert ved sin egen tanke», sier forfatteren Jens Bjørneboe. Kanskje er det på tide å gjeninnføre kultur og verdier som baserer seg på solidaritet og bærekraft?