Tynt om klima fra SV, MDG og Venstre

Klimapartiene i Stortinget bygger mye av sin virksomhet på myter, misforståelser og oppfatninger som befinner seg langt fra virkeligheten i Norge. Her ett eksempel - om Norge trenger mer fornybar energi fra vindmøller.

De tre ”klimapartiene” (SV, MDG, og Venstre) skryter ofte av sin klimapolitikk. Det burde de ikke gjøre. Riktignok har SV, Venstre, Sp og KrF bidradd til at Lofoten og Vesterålen foreløpig ikke er blitt okkupert av oljeselskapene. Men ellers har de lite på skryte av.

Partienes forslag til endringer i klimapolitikken er preget av misforståelser om hvordan det står til i Norge, og om hva Norge bør gjøre for å realisere klimamålene. Hovedmyten er arvet fra miljøorganisasjonene: Norge er angivelig en klimaversting som må ”erstatte fossile energikilder til fordel for fornybare, miljøvennlige kilder”. Det må ”legges til rette for fornybare energikilder”, noe som i praksis betyr tapsbringende vindkraftanlegg til lands og til havs. Men partiene bommer: Det er nettopp fornybar energi som dominerer i vannkraftlandet Norge, både når det gjelder produksjon og bruk. Og resultatet er at Norge (sammen med Island) er suverent på toppen i klimaarbeidet i forhold til alle andre land. Er det helt umulig for miljøorganisasjonene (og for SV, Venstre og MDG) å forstå dette enkle faktum?

Norge har naturligvis tjent noen kroner på oljeutvinning – det meste av oljen blir som kjent eksportert. Men det pågår nå et arbeid for å redusere den forholdsvis lille bruken av fossil energi i Norge (innen industrien og transportsektoren). I stedet for å interessere seg for dette arbeidet, engasjerer ”klima”-partiene seg i tiltak som er helt uten klimabetydning: Ulønnsomme vindmøller, elektrifisering av sokkelen og bygging av flere eksportkabler for kraft til EU slik at strømprisen til norske husholdninger skal kunne fordobles.