Den store kjærlighets- og vennskapsdagen: Hva skal du kjøpe til din kjære? FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Tut-og-kjør og bruk-og-kast

Det er lett å bli revet med av handelsstandens kjøpefester.

Det er Valentinsdagen den 14. februar – «den store kjærlighets- og vennskapsdagen». Hva skal du kjøpe til din kjære? En ny mobiltelefon eller en fin genser, kanskje, pakket inn i vakkert glanset papir? Det er lett å bli revet med av handelsstandens kjøpefester, uten å tenke over bruk-og-kast-karusellen vi da hiver oss på. Og hvilke konsekvenser det har for mennesker og miljø.

Vi kan i det ene øyeblikket bli fylt med rettferdig harme over europeiske selskaper som tjener seg rike på barnearbeid og annen utnyttelse av mennesker i fattige land, av forgiftning av drikkevann og bruk av farlige kjemikalier som vi for lengst har forbudt i vår del av verden. I neste øyeblikk kjøper vi deres produkter, og reflekterer knapt over hvordan priser på mobiltelefoner og klær stadig presses nedover. Vi bruker da selskaper som det som på engelsk kalles «moral deflection device»: vi legger skylden på selskapene, og fraskriver oss derved det moralske ansvaret. Har vi rett til det?

I SMART-prosjektet forsker vi på forholdet mellom næringslivet og forbrukerne, og spesielt på hva slags informasjon selskapene gir forbrukerne. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å være en samfunnsbevisst forbruker. Det er krevende å forsøke å velge de bærekraftige varene som er produsert under anstendige arbeidsforhold, uten å ødelegge miljøet eller plage dyr, hvor produktet er uten unødig emballasje og transportert miljøvennlig, og som ikke er helsefarlig å bruke, som har god holdbarhet og som er lett å reparere, og som kan resirkuleres til slutt. De fleste av oss har ikke mange timer å bruke for å sjekke ut hvert produkt og alle alternativer, og vi må også ta hensyn til privatøkonomien når vi vurderer pris. Selv om selskapene gir stadig mer informasjon om produktene, er det fortsatt altfor lite, og det kan også være vanskelig å vite om det vi får vite er hele, halve eller overhodet ikke sannheten. Markedsføringen kan like gjerne være villedende som veiledende.

Det er lett å gi opp, og tenke at dette får myndighetene ta seg av. Vår avmaktsfølelse bidrar imidlertid til å holde næringslivet på tut-og-kjør-sporet. Selv om forbrukermakten har sine klare begrensninger, er vi ikke maktesløse. Det er mange vanskelige valg, men det er noen veldig enkle grep som vi kan ta. Vi kan ta en ekstra runde med oss selv og droppe noen opplagt unødvendige kjøp. Vi kan gjenbruke, bytte, dele, og kjøpe brukt. Hvis vi endrer mønster, kan vi faktisk påvirke selskapenes atferd. Og vi kan gjøre litt til – selv om de færreste av oss orker å stille de rette spørsmålene til butikkene kontinuerlig, kan vi innimellom ta oss tid til å spørre: hvordan kom dette produktet til Europa? Kan dere dokumentere at de som har laget produktet har hatt anstendige arbeidsforhold og fått en lønn de kan leve av? Og at produksjonen var trygg for arbeiderne, og at produktet er trygt for meg? Det finnes også organisasjoner som stiller disse spørsmålene for oss, og vi kan støtte dem, og være med på deres underskriftskampanjer. Slik kan vi påvirke enda litt mer.

Men ødelegger vi ikke for økonomien, hvis vi kjøper færre produkter? Hvordan skal vi få vekst, dersom vi ikke bruker mer penger slik at selskapene tjener mer og slik at vi kan få høyere lønn og bruke mer penger? Se det er et større spørsmål som vi som velgere kan stille til politiske partier: hvordan skal vi få gjennomført et grønt skifte til et bærekraftig nullutslippssamfunn, med en tut-og-kjør-økonomi som ser ut til å være avhengig av stadig mer bruk-og-kast? Kanskje det er mulig å få til en annen type økonomi, hvor vekst ikke er målet, og hvor produkter lages, transporteres, markedsføres, selges (eller leies ut), repareres og gjenvinnes av et næringsliv som tar ansvar for hele produktets livssyklus, fra vugge til vugge, og som samlet holder seg innenfor planetens tålegrenser.

I SMART er vi også opptatt av sosial mobilisering for bærekraft. Hvordan enkeltmennesker, akademikere, sivilsamfunn, næringsliv og investorer, fagforeninger og myndigheter sammen kan drive hverandre frem mot en bedre verden. Som bevisst forbruker – som samfunnsbevisst menneske – kan du være en del av det.

Men hva med Valentin selv – hva vet vi om hvorfor vi feirer dagen? Det er ikke mye vi vet om den historiske personen Valentin, utover at han visstnok ble henrettet på ordre fra keiser Claudius II den 14. februar i år 270. En legende sier at Valentin måtte betale med sitt liv fordi han viet menn som ikke hadde tjenestegjort i den romerske hæren. Ugifte menn var bedre soldater, mente keiseren, og likte dårlig at Valentin trosset ordren og viet kjærestepar. Men kanskje vi kan trosse årets kjøpefest i Valentins navn – den gamle presten ville nok følt seg fremmedgjort av bruk-og-kast i hans ære.