Tryggere byer for jentene

Over hele verden opplever jenter seksuell trakassering. Det har også Metoo-bevegelsen tydelig bevist. Vi ser at det å bo i en større by ofte kan by på ekstra utfordringer for jenter. Hvordan kan byene bli tryggere for jentene, Erna Solberg?

 

 

For første gang i historien bor nå flere mennesker i byer enn på landsbygda. Som en del av FNs bærekraftsmål nummer 11 har verden forpliktet seg til å gjøre byer og offentlig transport tryggere og mer tilgjengelig. Men det er ingen store byer i verden der jenter kan føle seg helt trygge. I en undersøkelse Plan International har gjennomført i Australias største by, Sydney, oppgir 90 prosent av jenter fra 18–25 år at de føler seg utrygge i byen når det er mørkt.

 

I 2017 gjennomførte Thomson Reuters Foundation en avstemning blant eksperter på kvinners rettigheter i verdens største byer for å finne ut hvor det tryggest å være jente – og hvor vi må gjøre mer. Øverst på topp-10-listen over de farligste byene for jenter står Kairo i Egypt. Plan International jobber for jenters trygghet i over 50 land, og er blant annet til stede i Kairo. Her er seks tiltak som vi ser god effekt av i Kairo, og som også kan virke i andre byer:

 

1.       Sikkerhetspatruljer

Jenter vet best selv når de er trygge – og utrygge. Det er lurt å la jentegrupper gå gjennom byen for å identifisere utrygge områder og potensielle farer der de bor. Deretter kan de dele funnene med myndighetene og komme med konkrete anbefalinger om hvordan nabolaget kan bli tryggere.

 

Yara (15) i Kairo har deltatt i slike patruljer, og forteller at myndighetene nå er blitt enige med dem om å være til stede med politi ved skoleportene for å beskytte jenter mot trakasseringen som skjer der. Hun forteller også at myndighetene har satt opp flere gatelys for at jenter skal føle seg tryggere i mørket.

 

Slike sikkerhetspatruljer har i tillegg en egenverdi: – Når vi går sammen i gruppe, tør vi å gå steder der vi ikke ellers ville vært alene. Det gir oss bedre selvtillit, sier Yara.

 

2.       Varsling

For mange jenter er det vanskelig å fortelle om tilfeller av trakassering og vold. Det ser vi også særlig i Kairo. Ofte får jentene selv skylden om de blir utsatt for noe. Derfor er det viktig at jentene får vite om at de har rett til å varsle og rett til å bli hørt – og at de får støtte slik at de tør å snakke høyt om det.

 

Nada (14) i Kairo har fått opplæring og føler det har hatt effekt: – Jenter må kunne tale fritt og hevde rettighetene sine. Vi har rett til å rapportere om trakassering – verbal og fysisk – til politiet. Nå tør vi også å gjøre det.

 

3.       Selvforsvar

Trening i karate og selvforsvar gjør at jenter i større grad kan beskytte seg selv mot vold. Jenter som kan forsvare seg, og som er bevisste på rettighetene sine, blir også mindre redde i hverdagen. I tillegg gjør selvforsvarstreningen at foreldre blir mindre engstelige.

 

Yara er en av jentene som også har lært seg selvforsvar. Det gjør moren hennes mindre urolig: – Nå vet jeg at dersom Yara blir utsatt for noe, vil hun kunne forsvare seg, sier moren.

 

4.       Involvering av guttene

I Kairo, og mange andre byer i verden, lever ofte jenter og gutter adskilte liv. Det er sjelden barn av ulikt kjønn gjør de samme tingene, noe som skaper grobunn for trakassering og seksuell vold. Derfor er det viktig med felles lek og aktiviteter for gutter og jenter. Da lærer de å interagere, forstå, hjelpe og respektere hverandre. På den måten skjønner guttene at alle jenter fortjener den samme respekten.

 

Dette bekreftes av Ahmed (17) i Kairo: – Vi hadde idrettsdag for både gutter og jenter og spilte fotball på samme lag. Jeg visste ikke at jentene kunne spille fotball i det hele tatt! Men i kampen så jeg at noen av jentene spilte bedre enn noen av guttene. Det endret oppfatningen min av jenter. Jeg pleide å plage jentene, men det gjør jeg ikke lenger.

 

5.       Lik tilgang til utdanning

UNESCO anslår at 130 millioner jenter i verden mellom 6 og 17 år ikke går på skolen. I Kairo kan jenter måtte slutte skolen av frykt for å bli trakassert og overfalt på skoleveien, og fordi foreldre er redde for hva som kan skje med dem. For å motvirke dette danner jentene grupper der de øver på hva de skal si til foreldrene hvis de foreslår at jentene skal slutte på skolen.

 

Soaad (14) i Kairo forteller: – Jeg har blitt klar over hvilke rettigheter jeg har. Jeg har faktisk rett til å gå på skolen. Jeg burde ikke gi opp denne rettigheten selv om det finnes mulige farer der ute. Før, hvis faren min da hadde sagt til meg at jeg ikke skulle gå på skolen, ville jeg ha gitt opp og sagt «OK». Men ikke nå, poengterer hun.

 

6.       Holdningsendring blant foreldre

Trakassering er en stor belastning for jentene, men også for foreldre. Mange foreldre i Kairo kan legge skylden på døtrene sine, og til og med straffe dem fysisk, hvis de blir trakassert. Det gjør at de fleste jentene er redde for å fortelle det til foreldrene hvis de blir utsatt for noe. Men når foreldre får opplæring i jenters rettigheter og trening i hvordan de kan snakke med døtrene sine om ubehagelige hendelser, er det lettere å bygge et gjensidig tillitsforhold til jentene sine. Da vil jentene dele mer med dem om hva de opplever.

 

En far forteller: – Hvis jeg hadde blitt bevisst på dette da jeg var yngre, ville jeg visst hvordan jeg skulle oppdra barna mine på en riktig måte – ikke gjennom bruk av vold, men gjennom kommunikasjon.

 

Alle jenter fortjener å være trygge

Tiltakene fra Egypt kan være et utgangspunkt for tiltak i mange andre byer. Dette er noe regjeringen bør ta med seg til New York 11. juli, når Norge sammen med verdens statsledere under FNs høynivåforum skal rapportere om hva vi gjør, og diskutere hva mer vi kan gjøre, for å oppnå bærekraftsmål 11.

 

Det er på høy tid at vi jobber målrettet for at byer skal bli tryggere for jentene. Det er diskriminering at jenter ikke kan føle seg like trygge som gutter på vei til og fra skolen, eller på vei hjem om kvelden. Enten de bor i Kairo eller Kinshasa – eller i Oslo.