Debatt

Trygg tilgang til legemidler

Norge trenger en egen statseid legemiddelproduksjon.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi må ta initiativ til en større satsing på produksjon av legemidler i Norge. Det er det mange gode grunner til.

Norge er avhengig av internasjonal farmasøytisk industri. Konsentrasjon av produksjon av legemidler (medisiner/medikamenter) på få eiere og land, gjør leveringssituasjonen i verden sårbar.

Vi vil kunne oppleve mangel på medisiner hvis produksjonsland blir rammet av epidemier, det skjer ulykker i eller produksjonsanlegg legges ned.

Direktoratet for sivilt beredskap og Helsedirektoratet (IS-2837) har levert analyser av nasjonal legemiddelberedskap i henholdsvis 2018 og 2019 og foreslått regulatoriske tiltak.

Selv om det gjøres forsøk fra myndighetene på å bedre sikkerheten for tilstrekkelige leveranser, har problemet likevel økt kraftig i Norge de senere årene.

Mangel på legemidler er et økende internasjonalt problem. Bare i Norge ble det i 2019 meldt om 1242 situasjoner med mangel på legemidler til Statens legemiddelverk – en nær 30-dobling siden 2010. De vanligste mangelsituasjonene oppstår i forbindelse med produksjons-problemer, leveringsproblemer eller at medikamentet trekkes fra markedet av produsenten.

Virksomme antibiotika gir trygghet i behandling av infeksjoner. Økende antibiotikaresistens er en alvorlig trussel. Uten virksomme antibiotika kan vi risikere at dagligdagse bakterieinfeksjoner som hals-, hud- og luftveisinfeksjoner, kan bli livstruende.

Det kan bli vanskeligere, enn si umulig, å gjennomføre kreftbehandling, transplantasjoner og operasjoner uten virksomme antibiotika. Legemiddelindustrien har ikke utviklet nye klasser med antibiotika på mange år.

Utvikling og produksjon av vaksiner kan bli rammet. Medisiner for sjeldne sykdommer er også et sårbart område.

I verdenssammenheng er det norske markedet lite. Vi vil måtte kjempe for andeler ved knappe tilbud. Vi trenger en større trygghet for tilgang på viktige legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr i Norge.

Regjeringene Solbergs Legemiddelmelding (Meld. St 28 (2014-2015)) og Helse-næringsmelding (Meld. St. 18 (2018-2019)) fremmer ingen tanker om en større satsing på egenproduksjon av legemidler og vaksiner i Norge

. I debatten i Stortinget i juni 2019 var de borgerlige partiene forbausende avventende i forbindelse med Arbeiderpartiets forslag om tiltak for å forebygge forsyningssvikt av legemidler (Representantforslag 93S (2018-2019)).

Nå ventes det på Helsedirektoratets delrapport om produksjon av legemidler i Norge (IS-2873). Utgangspunktet for rapporten er hovedsakelig å foreslå tiltak for å forebygge svikt i forsyning av legemidler. Vårt perspektiv er videre.

Vi er nødt til å gjøre mer enn bare forsøk på regulering av legemiddelmarkedet. Vi har en stolt farmasøytisk industritradisjon i Norge. Men den vil aldri greie konkurransen med utenlandske farmasigiganter alene.

Bare staten har finansielle muskler til å ta opp den kampen og dermed bidra til en større trygghet for nødvendige forsyninger av legemidler til befolkningen i Norge.

Norge trenger en egen statseid legemiddelproduksjon. Vi har kompetanse og ressurser til å sette i gang. Det blir selvsagt kostnads- og tidkrevende å få til et statlig farmasiselskap. Utvikling og produksjon av legemidler og vaksiner er komplekst. Det finnes ikke noen «quick fix», men vi må starte nå.

Oppkjøp av produsenter av generiske legemidler vil kunne gjøre startfasen kortere. Staten har kapital og evne til å legge til rette for kunnskapsbedrifter raskt; ta offshore-næringen som eksempel.

Nå er det stort behov for å bli mer selvstendig og selvforsynt av legemidler. Samtidig er det behov for å satse på nye områder som kan bli fremtidens arbeidsplasser og industri. Legemiddel- og vaksineproduksjon i et statlig farmasiselskap bør bli det en slik satsing.

Et statlig farmasiselskap kan legge større vekt på samfunnshensyn og behov enn pris og profitt. I mange sammenhenger vil kjøper og selger ha felles interesser. Selv om det norske legemiddelmarkedet er lite i verdenssammenheng, ble det anslagsvis omsatt legemidler for 36 milliarder kroner i Norge i 2018.

Staten dekket om lag 75 % av kostnadene. En statlig leverandør vil kunne holde prisene og utgiftene for staten nede. Det bidrar til å opprettholde en solidarisk velferdsstat der alle får den samme hjelpen uavhengig av lommebokas tykkelse.

Et statlig eid farmasøytisk selskap kan ta både et nasjonalt og globalt samfunnsansvar innen legemiddelproduksjon, vaksiner og tilstøtende områder. Det kan utnytte og utvikle norsk kompetanse, innovasjon og forskning og skape nye arbeidsplasser og trygge tilgangen på livsviktige medisiner i Norge.

Mer fra: Debatt