Trump vender ryggen til

Beslutningen om å trekke USA ut av WHO har konsekvenser for resten av verden.

Nylig ga Donald Trumps beskjed til FN og kongressen at USA formelt trekker seg fra WHO. Det kan få fatale konsekvenser i en situasjon der behovet for en internasjonal helseorganisasjon aldri har vært større.

Da holder det ikke lenger å håpe at vi kan få USA tilbake, slik Erna Solberg sa til det amerikanske nettstedet Politico tidligere i sommer.

Nå må Norge øke den økonomiske støtten til WHO.

Les også: Overlege om lovende behandling: – Har ikke funnet en helt etablert plass som standardmedisin

Vi må dessuten bli pådriver for å få flere land til å sikre inntekter til WHO, om USAs beslutning står ved lag når oppsigelsestiden på et år går ut.

En begrunnelse for at Trump vil kutte båndene til WHO er hans påstand om at organisasjonen er under Kinas kontroll i kjølvannet av koronavirus-pandemien.

Det har WHO ved flere anledninger tilbakevist, og det er bra at også statsminister Solberg har vært så tydelig på å avvise denne påstanden.

Samtidig forventer vi at regjeringen skal samarbeide og forhandle med andre land for å fylle opp gapet etter USA.

Det kan ikke være tvil blant noen nasjoner om at verden trenger en global dugnad for å bremse og bekjempe covid-19. Tilskuddsmidler på 500 milliarder dollar av EU-penger til WHO er et skritt i riktig retning.

WHO kan, gjennom medisinske og vitenskapelige eksperter fra hele verden, inkludert USA, se på løsninger som fremmer helse, og trygger samfunnet.

WHO har satt i gang en verdensomspennende datainnsamling, som ikke bare gjennomfører pasientutredning, men også undersøker hva som beskytter helsepersonellet som skal jobbe med viruset daglig over lang tid.

Jeg vil rose regjeringen for å ha ledet koronakonferansen, Coronavirus Global Response Summit, i mai, som hadde til hensikt å samle støtte til vaksineutvikling, diagnostisering og behandling av COVID-19.

USA er det globale helsebyråets største enkeltbidragsyter, og ga om lag 400 millioner dollar i 2019, rundt 15 % av WHOs årlige budsjett.

Les også: Norske IB-elever over hele landet fortviler: – Jeg fikk sjokk (+)

Når de trekker seg ut reiser det spørsmål om WHOs økonomiske levedyktighet. Framtida for de mange programmene som promoterer helsetjenester og takling av sykdom, særlig i sårbare land møter nå en svært usikker tid.

Viruset har satt hele verden under press, og derfor er det avgjørende at vi som verdenssamfunn opptrer solidarisk. Det er vanskelig å være uenig med Tysklands helseminister, Jens Spahn, som nylig tvitret at USAs tilbaketrekning var et tilbakeslag for internasjonalt samarbeid.

Det er legitimt å evaluere WHO. En ny WHO-reform basert på erfaringer fra pandemien vil være nyttig. Dette gjelder særlig på tre punkter. For det første må en gå gjennom om informasjonen WHO gir om globale pandemier er tilstrekkelig, rettidig og presis.

Dette vil være avgjørende for en omforent forståelse av situasjonen, analyse og presis global varsling i framtida.

For det andre må varslingsrutiner, regional koordinering og rapporteringsgrunnlaget til de respektive WHO-teamene som gjennomfører feltundersøkelser bli gransket. Her er nøkkelen tydelig mandat, relevant kompetanse og vilje til gjennomsiktighet fra vertsnasjonen vesentlig.

Videre må en gå gjennom hvilke bilaterale avtaler på innrapportering WHO har med sine 192 medlemsland på sykdommer som risikerer folkehelse av global karakter. Kan verden etter covid-19 stille strengere krav til rapportering og politisk vilje fra berørte land?

For det tredje må man forsøke å få på plass en global standardisert modell for beredskapstiltakene og bruk av utvidede fullmakter i unntakstilstander, som ved denne type pandemi. Dette vil på sikt gjøre det enklere å gjennomføre en konsekvensutredning og mer målbar respons for den neste bølgen av et virusutbrudd.

WHO har tatt flere viktige initiativ når det gjelder tiltak på beredskap og respons for å begrense smitten.

Det mest fremtidsrettede er WHO sitt fokus på å finne rett behandling. Dette krever store studier, innsamling av data – hvordan pasienter over hele verden blir påvirket av ulike behandlinger, og hvem som overlever. En vitenskapelig oppsummering av kontinuerlige funn gjennom forskning krever grundig analyse av det dødelige viruset – dessverre er ikke alle funn like definerbare.

Les også: Korona: «De ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i 100 år»

Det er derfor uansvarlig og usolidarisk av USA å trekke seg ut av WHO på dette tidspunktet.

WHO er en global organisasjon med lang erfaring, det å betvile dette, vise mistillit, kan medføre alvorlige globale helsemessige konsekvenser, også for USA. Dette går inn i Trump-administrasjonens strategi for å trekke USA fra globale forpliktelser og traktater, med hensikt i nasjonale interesser og mobilisering opp mot valget.

Dessverre hender det på verst tenkelige tid for Verdens helseorganisasjon.

Donald Trumps motvilje mot å ta pandemien som herjer verden på alvor rammer ikke lenger bare USAs innbyggere. Beslutningen om å trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon har konsekvenser for resten av verden.

Behovet for internasjonalt samarbeid har aldri vært større, og Norge må ta sin del av ansvaret for å øke støtten drastisk og oppfordre andre land til å gjøre det samme.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.