Debatt

Trump i løgnens klamme favntak

Spesial-etterforskeren Robert Mueller har allerede samlet nok materiale til å sende et halvt dusin av presidentens nære medarbeidere bak lås og slå.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er som et godstog i sakte fart framover, bremsene frakoblet og ustoppelig: Russland-etterforskningen av president Donald Trump og hans kampanje for å vinne Det hvite hus. Den som nå står overfor de alvorligste anklagene er Trumps tidligere valgkampleder, Paul Manafort. Han er allerede dømt for økonomisk svindel, men de nye anklagene virker langt mer alvorlige: Løgner i avhør med FBI, og utveksling av opplysninger om avhørene med presidentens juridiske rådgivere. Det siste nærmer seg «obstruction of justice», forsøk på å hindre at retten skjer fyllest.

Paul Manafort fremstår som en ynkelig figur i dette spillet. Hans politiske karriere har bygd på avtaler som knapt tåler dagslys, blant annet bidrag fra den russiskvennlige tidligere ukrainske president Viktor Janukovitsj for å fremme hans sak i USA. Bidragene løper opp i titalls millioner av kroner. Manafort tilbød seg å lede Trumps valgkamp gratis, det vil si uten lønn i de få månedene han fungerte, men selvsagt med håp om lønn i den trumpske himmel. Mye av dette er han nå dømt for, særlig hvitvasking av penger.

Etter dommen inngikk Manafort en avtale med Mueller om å samarbeide med FBI, det vil si å fortelle sannheten. Det har han ikke gjort. Han har løyet i nye avhør, samtidig som hans advokater har rapportert til Trumps advokater om innholdet i avhørene. Løgnene er avslørt, og Manaforts sak overfor FBI er dramatisk svekket. Håpet om redusert straff i bytte mot samarbeid eksisterer ikke lenger. Samtidig rykker etterforskerne stadig nærmere Trump selv som åpenbart må ha kjent til advokatsamarbeidet. Hensikten har selvsagt vært å finne nærmere ut av hva Mueller og hans team vet og har kjennskap til, og hvilken strategi etterforskerne forfølger. Med andre ord å finne et veikart til etterforskningen, eller deler av etterforskningen.

Lodgaard: Uvisshet er den nye normalen

Mange stiller spørsmålet hvorfor Manafort ved å lyve til FBI bidrar til å svekke sin egen sak, altså nedsatt straff. Hensikten blir stadig klarere: Om han dømmes, vil presidenten benåde ham. Trump har ikke utelukket benådning, som i praksis vil være premiering av løgn. Men løgn er ikke noe etisk dilemma for en president som ifølge pressens granskere lyver seks ganger om dagen.

Bortsett fra FBIs offentlige erklæring om Manaforts løgner og opphevelse av samarbeidsavtalen, foregår dramaet fortsatt bak lukkede dører. Mueller holder kortene tettere mot brystet enn noen andre etterforskere, men når han slipper ut opplysninger bygger de åpenbart på solide fakta. Mueller er ingen konspirasjonsteoretiker, som Trump vil ha ham til å være. Etterforskeren bygger på de beste tradisjonene i amerikansk rettsvesen, noe som ikke har vært tilfelle i enkelte andre sammenhenger. Her står fakta mot løgn, og rett mot makta.

FBI sitter på en mengde av opplysninger som daglig vokser, og som åpenbart sterkt opptar og bekymrer den sittende president. Minst 23 ganger siden sommeren 2016 har Trump erklært at han aldri har hatt noen økonomiske prosjekter i Russland, til tross for at hans planer om et Trump Tower i Moskva lenge har vært kjent. Trumps tidligere advokat Michael Cohen, som har inngått samarbeid med FBI, har ifølge kildene opplyst at de jobbet hardt for å få russisk godkjennelse av prosjektet, «Moscow Project» som det ble kalt. Dette arbeidet pågikk helt til juni 2016, et tidspunkt da det ble klart at Trump hadde seiret som republikansk presidentkandidat.

Beslagleggelsen av alle Michael Cohens papirer har gitt etterforskerne et materiale som kan være en detektivs våte drøm. Her finnes mengder av dokumenter som relaterer direkte til Trump både som forretningsmann, republikansk kandidat og som amerikansk president. I motsetning til Manafort virker det som om Cohen samarbeider åpent med FBI. Det finnes knapt noen av Trumps medarbeidere som gjennom tiår har større innsikt i presidentens forskjellige prosjekter og økonomiske operasjoner. Her ligger også årsaken til at Trump kaller Cohen en «løgner» og en «veik person». Han har ikke sagt det samme om Manafort, som er dømt for svindel og tatt i løgn av FBI.

I tillegg til Manafort og Cohen ettergår FBI andre spor som knytter Trump-kampanjen til Russland. Det gjelder blant annet medarbeidere som har møtt Wikileaks-lederen Julian Assange i den ecuadorianske ambassade i London, hvor han sitter i et frivillig fangenskap for å unngå utlevering til Sverige, der han er ettersøkt for voldtekt. Russiske agenter benyttet seg av Wikileaks for å spre e-post-ene som ble stjålet fra Hillary Clintons kampanje. Denne smørjen av tyveri, løgner og konspirasjonsteorier virker nesten ugjennomtrengelig. Den eneste som synes å ha en viss oversikt er nettopp Robert Mueller. Men han sier ikke mer enn han kan stå for, og knapt nok det.

Presidenten selv og hans medarbeidere har i dager, måneder og år forsøkt å diskreditere Russland-etterforskningen som en heksejakt. Trump har skaffet seg en midlertidig justisminister som er som et speilbilde av presidentens egne tanker og følelser. Matt Whitaker har tidligere kalt etterforskningen en heksejakt, og har ikke senere trukket uttalelsen tilbake. At USA i dag har en justisminister som betrakter FBIs etterforskning som en konspirasjon mot presidenten, hører til den egosentriske eventyrverden som Trump selv lever i. Mange frykter at Whitaker kan, på vegne av sin herre og mester, gi FBI ordre om å stanse etterforskningen. Det vil i så fall vokse til en skandale som setter selv Watergate-saken i en historisk skygge. Under enhver omstendighet vil en slik ordre kunne falle til jorden. Om en måned sitter demokratene med flertall i Representantenes hus og de har full adgang til selv å kreve granskninger og høringer, ikke bare om Russlandforbindelsene, men også om Trumps personlige økonomi. Presidenten har i motsetning til sine forgjengere nektet å utlevere sine skatteopplysninger.

Det eneste sikre er at vi ennå ikke kan se slutten på et drama der nettet snører seg stadig tettere rundt en sittende amerikansk president.

Mer fra: Debatt