Et par ord om innlegget «Tro, håp og ærlighet» av Hege Ulstein. Det er ukledelig og nedrig skrevet om Olaug Bollestad da hun sier: «Talen er kanskje den minst viktige landsmøtetalen noen partileder har holdt noen gang» - etter min mening noe av det mest pjuskete og nedlatende jeg har sett skrevet om en partileder, medkvinne og minister på veldig lenge!
Talen var svært viktig og kanskje irriterende for en Dagsavisen journalist som drømte om den store interne splittelse i KrF som aldri kom!
Olaug Bollestad er en meget samlende og inspirerende taler, flink politiker og KrF har nå en ny og dynamisk leder i Kjell Ingolf Ropstad – vi står nå mer samlet enn på lenge og med en ny leder!
Dette bedehus- og mørkemannsnakket som observeres i pressen og eksponenter på sosiale medier fra sosialistisk side må jo komme fra gammelrødt tankegods fra Folkets Hus i 1963. I dag finnes knapt noe bedehus og heller ikke noe folkets hus, blir journalistene i en slik hakkeretorikk kommer vi ikke videre med gode analyser av viktige samfunnsmessige spørsmål vi må samles om.
Vi må få gode analyser på spørsmål av typen: Hvorfor ruser vi oss mer? Hvorfor så store metoo - utfordringer? Hvorfor griper nasjonalismen om seg? Hvorfor har vi en fengslings- og kriminalitetstopp på gutter 21 år? Hvorfor er det så mange psykiske utfordringer blant ungdom - særlig unge jenter? Hvorfor tar så mange unge menn sine liv? Hva gjør det for barn og ungdom å vokse opp uten far? Hvordan kan vi samles om mindre forbruk, direkte og indirekte utslipp mm.
Journalister er flinke og viktige medspillere i analyse, informasjons- og demokratiutvikling, men jeg blir ikke alltid like imponert - Bollestad er flink og inspirerende og fører en god politikk for de som trenger politikk - for å ta en vri på Ole Paus utsagn: KrF er partiet for de som trenger politikk!