Trenger vi flere røykere på Stortinget?

Et viktig prinsipp i norsk helsepolitikk er at man skal hjelpe de som har størst behov for hjelp. Hvorfor er det da så liten vilje blant politikere for å hjelpe 800 000 røykende nordmenn med å stumpe røyken?

Statistisk sett har røykere kjennetegn som skiller seg negativt fra den øvrige befolkningen. Røyking henger sammen med lav utdanning, lav inntekt og lavere yrkesdeltakelse. I offentlige dokumenter kalles det ofte lavere sosioøkonomisk status, et begrep som i seg selv er fremmedgjørende for dem det angår.  Den samme gruppen topper også andre uheldige statistikker. De spiser dårligere, er mindre fysisk aktive og har kortere levetid enn gjennomsnittet. Slike gjennomgående sosiale helseforkjeller er godt dokumentert gjennom blant annet Folkehelseinstituttets oppdaterte Folkehelserapport fra 2018, og det er et uttalt politisk mål å redusere de systematiske ulikhetene.

I desember 2016, for snart to og et halvt år siden, vedtok Stortinget å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter med nikotin i Norge. Lite har skjedd siden. I fjor som i år er det varslet at endringen trolig vil tre i kraft i løpet av året. Når vi kjenner til sammenhengen mellom røyking og lav sosial status, er det rimelig å anta at røykere ikke tilhører den delen av befolkningen som roper høyest i media.

Leger, helsepolitikere og samfunnsdebattanter røyker stort sett ikke. Hvis en liknende lovendring hadde angått en mer ressurssterk del av befolkningen, og tatt like lang tid, ville noen gitt klar beskjed om at en så vanvittig lang saksbehandling er langt fra godkjent.

For mange er de sosiale ritualene som følger med røyking minst like viktige som inntaket av nikotin. Man har ikke tilbragt mye tid på et røykehjørne hvis man oppriktig tror at en tyggegummi eller røykeplaster kan fungere som et reellt substitutt til røyking. Legemiddelet Champix, som mange leger foreskriver til røykeslutt, er kjent for sterke og vonde bivirkninger. Røykesluttproduktene som er på markedet gir ikke stor motivasjon til røykere som ønsker å slutte.

Hele ideen bak oppfinnelsen av e-sigaretter var å lage et røykesluttprodukt på røykernes premisser. Allerede har mange røykere erfart hvor effektivt det kan være. I forum på nett, langt fra meningselitens kronikker og leserinnlegg, foregår det en aldri så liten forbrukerrevolusjon. I lukkede Facebook-grupper forteller eks-røykere om helsegevinstene de opplever etter å ha byttet ut røyking med damping.

I følge det anerkjente britiske folkehelseinstituttet er damping av e-sigaretter 95% mindre skadelig enn røyking av tobakksigaretter. Forskning viser også at e-sigaretter er det mest effektive røykesluttmiddelet på markedet. Lovendringen handler dermed om en drastisk endring i enkeltpersoners helse og livskvalitet. Få andre folkehelsetiltak vil potensielt ha større og mer umiddelbar effekt enn å få landets 800 000 røykere til å gå over til e-sigaretter.

Damping er ikke helsefremmende for de som ikke røyker eller bruker tobakk i dag. Men det er desto mer helsefremmende for alle som røyker. Og er det noe røykere trenger er det røykeavvenningsmidler som faktisk er tilpasset røykerne. 97 prosent av de som bruker e-sigaretter i Norge i dag, er tidligere røykere i følge forsker Karl Erik Lund i Folkehelseinstituttet.

Tiltakene for å for å redusere tobakksbruken må i større grad baseres på røykernes premisser.  For å få til dette trengs det kanskje flere askebegre på Stortinget, i regjeringskontorene og i departementene.