Kapitaleiere, direktører, ledere av arbeidsgiverorganisasjoner, flertallet av departementssjefer og politikere, avisredaktører m,fl, hevder til stadighet at:
«Norge trenger EØS-avtalen for å få solgt våre varer til EU»
Det er ikke sant! Næringslivet i Norge og næringslivet i EU handler med hverandre ut fra hvilke varer de til enhver tid trenger. Det vil de fortsette å gjøre så lenge de har penger å kjøpe for. Et rikt land som Norge er det dermed attraktivt å handle med.
De økonomiske og sosiale krisene i EU, gjør at Norge i stadig større omfang selger varene sine utenfor EU og mindre til EU. Det er mer lønnsomt for næringslivet.
Unntaket er olje og gass – hvor EU i stor grad foretrekker handel med Norge fremfor dagens nærmeste alternativ - som er Russland. EU er avhengig av kull, olje og gass fra utlandet for å dekke sine kraftbehov. EUs appetitt for å få kontrollen med norsk kraftproduksjon, gjennom at Norge blir innlemmet i EUs energibyrå Acer, kan snarere bety en strategi for at EU får større kontroll med norsk handel.
Derfor finnes det ikke belegg for påstanden om at «Norge trenger EØS-avtalen for å få solgt våre varer til EU»!
Det EØS-avtalen derimot har sørget for – er at lønnsutviklingen har stoppet opp/ at arbeidstakere og trygdede – som dermed har fått en nedgang i kjøpekraft. Det at stadig flere får mindre å handle for, fremstår om den største trusselen mot videreutvikling av velferdsstaten, fordi skatteinngangen som bærer velferdssamfunnet blir mindre.
DEN STØRSTE EKSPORTEN MED EU SKJEDDE FØR EØS-AVTALEN
WTO-reglene regulerer verdens handel. Den benytter Norge seg av når våre varer selges utenfor EU, noe som skjer i stadig økende grad.
Det anslås at 137 land utenfor EU- og EØS-området - handler med EU i dag – og det uten en EØS-avtale. Det viser bare hvor oppskrytt EØS-avtalen er. I stor grad skjer denne handelen etter WTO sine regler. Unntaket er blant annet Sveits, som har ca 20 ulike avtaler med EU.
I tillegg er det slik at Norge har en frihandelsavtale med EU fra før 1973. Den ble benyttet før Norge ble en del av EØS-avtalen – og fremstår som en langt bedre suksess i handelsvolum enn dagens EØS-avtale (Norges handelsvolum med EU – unntatt olje og gass - har avtatt siden Norge fikk EØS-avtalen i 1994). Den avtalen gjeninntrer om Norge går ut av EØS.
Husk, de fleste store tunge virksomhetene i Norge ble etablert – og handlet stort med EU - lenge før EØS-avtalen ble opprettet. Dermed blir det ganske selvmotsigende av «ja-siden» å hevde «at Norge er avhengig av EØS-avtalen for at vi skal kunne få solgt våre varer»!
«JA-SIDEN» VIL IKKE DISKUTERE DE STORE ØKTE FORSKJELLENE SOM EØS SKAPER
Kapitaleiere, direktører, ledere av arbeidsgiverorganisasjoner, flertallet av departementssjefer og politikere, avisredaktører og andre sin udokumenterte påstand - om at «Norge trenger EØS-avtalen for å få solgt våre varer til EU» - fremstår ikke som noe annet enn en form for hersketeknikk. Og en språkbruk i den hensikt å avvæpne/ kvele enhver form for debatt om EU/ EØS-avtalens systematiske:
- Tap av arbeidstakerrettigheter (sosial dumping) for arbeidstakere
- Politikk som fremmer store økte økonomiske forskjeller i befolkningen, og sterk fremvekst av fattigdom
- Fagforeningsknusing
- Lønnsstopp/ lønnsnedgang for arbeidstakere
- Bruk av midlertidige ansettelser
- Bruk av lave stillingsbrøker/ deltid
- Oppblomstring av bemanningsbyråer – herunder offentlig bruk av kriminelle nettverk som tilbyr billig arbeidskraft gjennom slike byråer
- Kutt i trygder for uføre og pensjonister
- Kutt i velferdsordninger
- Avfinansiering og avvikling av velferdsstaten (som skjer gradvis)
Det er disse forholdene som er årsak til at kapitaleiere, direktører, ledere av arbeidsgiverorganisasjoner, flertallet av departementssjefer og politikere, avisredaktører og andre tviholder på at Norge må beholde EØS-avtalen. Det handler om retten til å skape store økonomiske forskjeller. EØS-avtalen er nemlig økonomisk veldig lønnsom for disse – både hva angår (manglende) fordelingspolitikk og skattemessig (skatteflukt, skatteplanlegging, skatteunndragelser osv).
Kort og godt – EØS-avalen er et virkemiddel for kapitalen, virksomhetsledere og det offentlige til å holde arbeidstakere og trygdede nede med lønn og ytelser.
EØS-AVTALEN GIR STOR ØKONOMISK MAKT OG MINDRE DEMOKRATI
Den politiske årsaken til at Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet vil beholde EØS-avtalen/ eller aller helst at Norge blir medlem av EU – er at EØS-avtalen gir politikere enormt med makt over arbeidstakere og trygdede.
I tillegg er det slik at EØS-avtalen står så sterk juridisk i forhold til EU - at folkevalgte politikere kan sette Norges Grunnlov til side om de føler for det. EØS-avtalen gir politikere adgang til suverenitetsavståelse fra Norge til EU, og at Norge med EØS-avtalen mister retten til å bestemme over egne lover (herunder arbeidslivslover).
Forhåpentligvis har alle lagt merke til gjennom 24 år (som EØS-avtalen har virket) - at ingen på ja-til-EU-/ EØS-avtalen svarer på, eller iverksetter effektive tiltak, mot de ti strekpunktene nevnt over (som grovt svekker arbeidstakere og trygdedes rettigheter).
Ergo fremstår ikke påstanden om at «Norge trenger EØS-avtalen for å få solgt våre varer til EU» ikke annet enn som ren hersketeknikk.
Norge må ut av EØS-avtalen!