Treffsikre ordninger til dansen

Vi står i en krise hvor essensiell kunstnerisk kompetanse forsvinner i mangel på et trygt økonomisk fundament.

Statens generelle ordninger for inntektssikring og kompensasjoner under koronakrisen favner ikke dansekunstnerne. 86 prosent av danse- og scenekunstnere har hittil dekket sine pandemirelaterte inntektstap med egne, oppsparte midler.

Kunstnernes kombinasjonsinntekter gjør det komplekst for NAV å vurdere hva de har krav på.

For å trygge deres økonomi bes kulturministeren øke bevilgningene til Norsk Kulturråd, som er selve hjertet i kretsløpet for dansekunstnerøkonomien i Norge.

Les også: – Dette kommer til å potensielt endre hvordan den norske motebransjen anses

Menon Economics og BI Centre for Creative Industries la 16.06. frem en rapport som dokumenterer ulike kunstnergruppers faktiske og forventede inntektstap for 2020, som en direkte følge av koronakrisen. Rapporten bekrefter frustrasjonene Norske Dansekunstnere har fått fra medlemmer de siste månedene.

De generelle kompensasjonsordningene for inntektstap treffer dem ikke.

Dansekunstnere er utøvende og skapende scenekunstnere og jobber hovedsakelig i det såkalte frie, prosjektbaserte feltet. De mottar kunstnerisk støtte fra offentlige instanser som bl.a. Norsk Kulturråd. Nærmere 90 prosent av disse kunstnerne oppgir i rapporten fra Menon og BI et allerede realisert gjennomsnittlig inntektstap på 100 000 kr, som følge av avlysninger, avbestillinger og utsettelser.

Dersom koronatiltakene blir varige ut året vil deres gjennomsnittlige tap for 2020 utgjøre 58 % av de forventede kunstneriske inntektene, som på bakgrunn av rapporten tilsvarer 230 000 kr.

Scenekunstnere tjente i 2019 i gjennomsnitt 397 000 kr på kunstnerisk virksomhet.

Ved årets slutt risikerer dermed dansekunstnerne å sitte igjen med en gjennomsnittlig kunstnerisk inntekt på 167 000 kr. 86 prosent av danse- og scenekunstnerne har selv kompensert for inntekstbortfall de har blitt påført under koronapandemien med bruk av egne, oppsparte midler.

Som gruppe har altså dansere, koreografer, skuespillere m.fl. i stor grad selv båret kostnadene av de statlig pålagte nedstegningene, avlysningene og utsettelsene.

Les også: Unni Askeland: – Jeg har aldri drukket mens jeg maler. Eller jo, bare én gang... (+)

Dansekunstnere er nå så hardt rammet av stengingstiltakene at 23 prosent av dem rapporterer at de vurderer å bytte bransje som en direkte følge av bortfall i inntekter og oppdrag. Dette er alvorlig ikke bare for kunstnerne, men for samfunnets mulighet til å oppleve kunst og kultur i årene som kommer.

Mange kunstnere faller mellom to stoler under ordningene som forvaltes av NAV, noe som har sammenheng med det man kaller kombinasjonsinntekter.

Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende har for mange ikke vært mulig å søke på før regnskap for 2019 er ferdig gjennomarbeidet, og kontantstøtteordningen krever at man har faste kostnader over 5000 kr per mnd.

For kunstnere vil ofte de faste, månedlige kostnadene ligge under 5000 kr.

Med f.eks. faste kostnader á 4500 kr per måned, som over ett år vil tilsvare 54 000 kr, samt en gjennomsnittlig årsinntekt á 167 000 kr vil det for mange utgjøre en vesentlig forskjell at disse kostnadene ikke kan kompenseres. For kunstnerne har dette taket stor innvirkning på privatøkonomien.

Undersøkelsen viser at danse- og scenekunstnere først og fremst har fått kompensasjon gjennom ordninger de allerede er tilknyttet, som muligheten til å beholde tilskudd fra Kulturrådet, honorar fra Den kulturelle skolesekken, samt stipender fra Statens kunstnerstipend.

For å sikre dansekunstnerne økonomisk er det å kanalisere midler gjennom eksisterende ordninger og instanser den beste løsningen nå og fremover.

Stortinget vedtok 19.06. en økning på 100 millioner kr til stipender under Statens kunstnerstipend, samt en kompensasjonsordning under Fond for utøvende kunstnere. Dette er midler som treffsikkert vil komme alle samfunnets kunstnergrupper til gode.

Les også: «Mange sommertilbud for barn uteblir. Det er bekymringsfullt»

Vi etterspør nå flere slike ordninger som er direkte rettet mot kunstnerne.

Det er behov for at Norsk Kulturråd sikres forutsigbare, økonomiske rammer for de neste tre årene og at det som en del av regjeringens krisepakke 4 bevilges 100 mill. kr i friske midler for å revitalisere danse- og scenekunsten gjennom Kulturrådets ordninger for området. Kulturrådet kjenner dansekunstfeltet inngående.

Med økte bevilgninger til dansekunst kan Kulturrådet selv kanalisere midler til de ordningene der søknadstrykket og det økonomiske behovet viser seg størst. På denne måten vil flere dansekunstnere i Norge sikres økonomisk, og hele profesjonen gis vesentlig tryggere rammer enn i dag.

Dersom dette ikke kommer på plass kan konsekvensen bli at produksjon og formidling av ny dansekunst får et drastisk fall som det kan ta lang tid å bygge opp igjen. Dansekunstnere står klare til å bidra til at ny kunst kan skapes, at aktivitet og sysselsetting kan opprettholdes. La dem få muligheten til å gjøre nettopp det!