1. Trafikanter er smarte: Hvis de forventer kaos ved å følge sin vanlige jobbreise, velger de løsninger som gjør at de slipper kaoset.
Trafikantene velger det beste tilgjengelige alternativet. Om sommeren velger flere å sykle, om vinteren velger flere egen bil. Når bil blir mindre attraktivt som følge av forventet kaos, velger flere andre løsninger.
2. Mange bilister har et alternativ: De kan reise tidligere eller senere, bruke kollektivtransport, sykle, eller gå. De kan kjøre deler av ruta, ta T-banen resten av veien, etc. Eller de kan jobbe hjemmefra.
3. Små endringer gir stor effekt: Små endringer i reisemønster gir store endringer i fremkommelighet. Så langt vet vi ikke hvor stor effekten på antall reisende er, men effekten på køsituasjonen i Oslotrafikken er oppsiktsvekkende.
4. Stort potensial: Samlet betyr 1–3 at muligheten til å få bedre trafikkflyt i storbytrafikken er større enn vi tror.
Realiteten er at manglende styring av trafikkstrømmene gir oss mye mer kø enn vi trenger å ha. Et enkelt bilde: Dersom bolig var gratis eller veldig billig, ville det vært lange køer for å få et sted å bo. Mange ville ønsket de kuleste kåkene, og det ville blitt svært krevende å unngå sterk strid om retten til å bo der.
Det vi mangler i Oslotrafikken er et verktøy for å tilpasse etterspørselen til tilbudet.
5. Still krav til nye løsninger: Bilister som har satt pris på fraværet av kø siste uke, bør kreve at politikerne i Osloområdet sørger for at dette blir normaltilstanden.
Tidsdifferensierte satser i bomringen vil gi langt bedre trafikkflyt også når vi ikke stenger tunneler – fortrinnsvis kombinert med et bedre alternativer.