Håpet om at den nye kulturministeren kan bane vei er fortsatt tilstede, men det må innrømmes at signalene allerede nå bærer galt av sted.
I det som kanskje skal forstås som Kulturministerens manifest, som var på trykk i Aftenposten i januar formelig bobler det over av tomme fraser om ”kulturens plass i samfunnet.”
Men hva er kulturens plass i samfunnet? Er det som Skei Grande sier "erkjennelsen av at kulturen spiller en viktig rolle i livene våre”, noe man unektelig må være enig i. Eller har kulturen en større og viktigere rolle?
Det er flott at vi har fått en kulturminister som har kulturministerposten som sin drømmejobb. Det er sjelden vare. Men har vi egentlig fått nye visjoner med Trine Skei Grande?
I De Grønnes politikk gjennomsyrer kulturpolitikken alt, og kulturen er bærebjelken i et nytt grønt tak i samfunnet. De Grønne jobber for et samfunn basert på andre verdier, med lavere fysisk forbruk. I det samfunnet vil kultur få en helt annen rolle enn i dag.
Kjøp og salg av kultur er også et marked, og har en markedsverdi som kan erstatte fysisk forbruk. I dag handler folk når de kjeder seg. Det er limet i økonomien vår. Vi i De Grønne vil erstatte fysisk forbruk med kulturimpulser i stedet.
Kultur er en av bærebjelkene i De Grønnes politikk, fordi kunst og kultur er essensiell i den nye grønne økonomien som skal erstatte den svarte økonomien vi har i dag. Grønn vekst fordrer kulturell vekst. For De Grønne er kulturen en del av en ideologisk overbygning. En overbygning som utgjør mer enn det som står i et kulturprogram. Når de andre partiene sier at de skal gi én prosent til kultur, er det for puslete. Det vi ønsker, er at kulturen skal ha en helt annen plass i samfunnet enn den har i dag.
De Grønne vil starte her og nå med å sørge for at pengestøtten i større grad går direkte til kunstnere og kulturutøvere. Vi vil styrke de stipendordningene vi har nå. Norge er et foregangsland når det gjelder kunstnerstyrte stipendordninger.
Regjeringen er dessverre i gang med å plukke ordningene sakte men sikkert fra hverandre.
Vi må satse på kunstnerne som skaper kunsten og kulturen. Satser vi på kunstnere, vil veldig mye av det andre komme av seg selv. Å satse på fagkompetanse og oppbygging av kunstnerskap vil gi bedre kultur og mer kultur. Det vil stimulere til mer bruk av kunst og mer kulturnæring, som igjen vil føre til at flere blir interessert i kunst og kultur.
Tør Regjeringen og Kulturministeren å løfte ambisjonsnivået for kulturen fra krydder til hovedingrediens i gryta?
Tør man løfte kulturens rolle og samfunnsutviklingen? Tør Regjeringen reversere den uthulingen av de kunstnerstyrte stipendordningene de allerede har startet på? Tør Kulturministeren la de store pengene følge innholdsprodusenter og utøvere og gi dem fritt mandat, slik at de, fremfor store institusjoner, blir premissleverandører for utviklingen av kulturen?
Det er lov å håpe, men lite tyder på at kulturministeren eller Regjeringen tør å stå løpet helt ut.