Høstens to store streiker angriper livsnerven i vårt moderne samfunn. Når Østfoldbanen står, går trafikken i landets mest trafikkerte område i stå. Når sykehuslegene bytter ut den hvite frakken med streikevesten, kan det gå på helsa løs.
Legestreiken vil ikke bli avgjort gjennom forhandlinger. Den vil bli stanset av regjeringen ved tvungen lønnsnemnd. Togstreiken vil gå sin gang. Norsk Lokomotivmannsforbund vurderer en ytterligere opptrapping i slutten av uka.
Streikene dreier seg ikke om penger, men om prinsipper. Legene og lokførerne streiker i bunn og grunn for det samme prinsippet. De krever innflytelse på egen arbeidstid, på vaktordningene og lengden på arbeidstida.
Legene hevder med rette at de også kjemper for pasientenes sikkerhet når de har innsigelser mot vaktlister som åpner for 60 timers uker. Dødstrøtte leger er livsfarlige. Det er også søvnige lokomotivførere. De mener at NSB spekulerer i mer bruk av delte dagsverk med vakter på opp til 16 timer.
Streikene går hardt ut over uskyldig tredjepart, pasienter og passasjerer. Det er uunngåelig. Men streikene er lovlig og må derfor respekteres.
Streiker rammer forbrukerne mer enn arbeidsgiverne. De statlig eide sykehusene går ikke konkurs fordi om pasientene uteblir. NSB klarer seg økonomisk selv om Østfoldbanen står stille. Togpassasjerene og sykehuspasientene kan trøste seg med at det også streikes for deres sak, for helse og sikkerhet. Våkne leger og togførere er avgjørende for sikkerheten.
Det vanskeligste spørsmålet i togstreiken er spørsmålet om innføring av felles nasjonale kriterier for lokførernes utdanning. I dag finnes det ikke slike lovfestede standarder. Også NSB-ledelsen vil ha en tydelig, offentlig beskrivelse av lokførerutdanningen. Men ledelsen vil ikke ha det inn i tariffavtalen. NSB hevder at selskapet da vil miste styringsretten over utdanningen. Styringsretten er hellig for enhver bedriftsledelse.
For publikum er det vanskelig å forstå at det ikke er mulig å finne en løsning når partene er enige om målet om en god utdannelse. Flytoget har fått til en avtale med sine ansatte om kravene til førerprøven. Det er prestisje som gjør at NSB ikke makter å få til en tilsvarende løsning med sine folk.
Legestreiken og lokførerstreiken har en tydelig politisk side. Det er dyp mistillit mellom ledelsen på sykehusene og de ansatte på sykehusene. Senterpartiets stortingsrepresentant Kjersti Toppe ber helseminister Bent Høie (H) engasjere seg for å gjenopprette tilliten. Toppe som selv er lege, sa i går til Klassekampen at hun ikke ville anbefale sine egne barn å utdanne seg til leger hvis individuelle arbeidsordninger blir det vanlige innen spesialisthelsetjenesten.
Helseminister Høie bør følge Toppes oppfordring. Streiken kan han avblåse med tvungen lønnsnemnd, men tillitskrisen mellom leger og ledelse kan ikke løses med tvang.
Lokførerstreiken kommer samtidig med at samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen (Frp) slipper den frie konkurransen løs på jernbanenettet. Forsker Åsmund Arup Seip ved Fafo ser en klar sammenheng mellom frisleppet og streiken. Til Aftenposten sier Arup Seip at konflikten også handler om prinsipper for hvilken sosial og politisk posisjon lokomotivførerne skal ha innen jernbanedrift. Lokomotivmannsforbundet har flertallet av passasjerene med seg i kampen for å sikre at det også i framtida alltid går et tog på skinner med NSBs logo styrt av en kompetent lokfører.
Lokførernes streik for gode arbeidsforhold, for sikkerhet og kompetanse er også en kamp for å sikre arbeidsforholdene for andre yrkesgrupper i konkurranseutsatt virksomhet. Norske arbeidsplasser er under voldsom forandring. Nedbemanning og bruk av midlertidige ansatte er grep mange arbeidsgivere tyr til for å øke fortjenesten. Professor Eli Moen ved BI sier til Aftenposten at vi er inne i en tid med et stort press mot arbeidstakere når det gjelder lønn, arbeidsforhold og betingelser. Økende bruk av midlertidighet eller bruk av bemanningsbyråer er med på å svekke de ansettes rettigheter.
Forskning viser at arbeidsgiverne bruker dette bevisst for å svekke de ansattes forhandlingsmakt. Dette sprer seg fra selskap til selskap og fra sektor til sektor. «Over tid vil det svekke den norske modellen», sier professor Moen.
Framtidens arbeidskonflikter vil dreie seg mindre om kroner og ører og mer om prinsipper for de ansattes rettigheter. Legestreiken og togstreiken er et varsel om hva som kommer.