Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidstid i Oslo kommune er ikke avsluttet. I tillegg til tilsynet med Energigjenvinningsetaten, har Arbeidstilsynet gjort et overordnet tilsyn med Oslo kommune.
På grunn av koronasituasjonen har Arbeidstilsynet utsatt denne rapporten, fordi vi vurderer at Oslo kommune har behov for å prioritere andre oppgaver enn å følge opp denne tilsynsrapporten nå.
På grunn av misvisende medieoppslag om Arbeidstilsynets oppfølging av påståtte arbeidstidsbrudd i Oslo kommune ser Arbeidstilsynet behov for å komme med en presisering.
Les saken: Lan Marie Berg ble «frikjent» av Arbeidstilsynet etter hundrevis av lovbrudd
Vår oppfølging av arbeidstid i Oslo kommune er ikke avsluttet, og Arbeidstilsynet har ikke «frikjent» verken kommunen eller politikere. Det er for øvrig heller ikke Arbeidstilsynets rolle å frikjenne eller straffe. Vår rolle er primært forebyggende.
Status når det gjelder tilsynet hos Energigjenvinningsetaten er at Arbeidstilsynet ikke fant grunnlag for å vedta det varslede pålegget knyttet til arbeidstid. Dette etter nye opplysninger fra virksomheten. Påleggene om å unngå at arbeidstakerne eksponeres for biologiske faktorer som kan føre til smitte og helsefare vedtas i tråd med varselet.
Arbeidstilsynet er en forebyggende etat som er opptatt av forbedringer fremover i tid. Derfor er vi i tilsyn primært opptatt av situasjonen ved tilsynstidspunktet og ikke langt tilbake i tid.
Gjennomgang av timelister er ressurskrevende, vi må derfor avgrense hvor mange arbeidstakere vi ber om timelister for. I tilsynet med Energigjenvinningsetaten gjennomgikk Arbeidstilsynet tidsregistreringer for de 16 arbeidstakerne med mest registrert arbeidstid i perioden 1. juli til 31. oktober 2019.
I tidsregistreringene Arbeidstilsynet ba om avdekket vi mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene og varslet pålegg. Energigjenvinningsetaten gikk da gjennom våre funn og fant at de delvis skyldtes feilregistreringer og delvis at de gjaldt arbeidstakere der arbeidsgiver hadde inngått lovlige avtaler med de ansatte.
Ut ifra Energigjenvinningsetatens tilbakemelding fant Arbeidstilsynet at arbeidstiden til de arbeidstakerne vi kontrollerte var innenfor rammene for disse avtalene. Det var derfor ikke lenger grunnlag for å gi pålegg som ble varslet på grunn av brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
Det er i sosiale medier stilt spørsmål ved om Arbeidstilsynet forskjellsbehandler offentlige og private aktører, fordi tilsynet med Energigjenvinningsetaten ikke resulterte i sanksjoner på arbeidstid. Det er ikke tilfelle.
Det er ikke slik at brudd i én virksomhet er direkte sammenlignbare med brudd i en annen virksomhet. Når Arbeidstilsynet er på tilsyn, er det ikke antall brudd i seg selv vi er opptatt av.
Vi fokuserer på de grove bruddene som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Vi vurderer avvikenes grovhet og omfang, hvor klanderverdig bruddene er, hvor stort fare- og skadepotensialet er, og hvor stor skade som faktisk har skjedd.
I tilsyn der vi avdekker mange og alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, reagerer vi med pålegg og kan også gi overtredelsesgebyr. For særlig grove brudd kan vi også anmelde, og da er det i etterforskningen også aktuelt å ta med brudd lenger tilbake i tid, så lenge de er innenfor foreldelsesfristen.
Det gjelder for eksempel når vi avdekker grove brudd på daglig eller ukentlig arbeidstid, eller altfor mye bruk av overtid.
Som beskrevet over er det ikke Arbeidstilsynets oppgave å frikjenne eller straffe noen for brudd på det regelverket der Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet. Men vi kan selv ilegge overtredelsesgebyr for regelbrudd som er av en slik art at det å bare rette opp i forholdet ikke er nok, men samtidig ikke grovt nok til at vi anmelder bruddene.
I utmåling av overtredelsesgebyr er det flere forhold som skal vurderes i tillegg til alvorligheten av bruddene, blant annet graden av skyld. I slike vurderinger vil det for eksempel kunne være forskjell på om bruddene er gjort for å tilfredsstille lovpålagte krav, som for eksempel det å ivareta liv og helse, eller om bruddene skyldes behovet for å oppfylle krav virksomheten selv har betydelig påvirkning på.
For eksempel gjennom sitt eget anbud, hvor virksomheten beskriver hva de skal levere av tjenester, og hva de trenger av bemanning for å klare dette. Om det er bevisste brudd, eller mangel på vilje eller evne til å skaffe seg kunnskap om det foreligger brudd, kan også ha en betydning, selv om uaktsomhet i seg selv ikke er formildende nok til å ikke få en slik reaksjon.
I tillegg til tilsynet med Energigjenvinningsetaten har Arbeidstilsynet også gjennomført et overordnet tilsyn med Oslo kommune, ved byrådsavdelingen for finans, hvor vi fokuserer på arbeidstid i hele kommunen.
Denne rapporten er på grunn av koronasituasjon satt på vent, foreløpig til over påske, fordi vi vurderer at Oslo kommune har behov for å prioritere andre oppgaver enn oppfølging av denne tilsynsrapporten nå.
For øvrig ble det vedtatt pålegg også til Energigjenvinningsetaten, og de handlet ikke om å «rydde opp i garderobene»
De gikk på at Energigjenvinningsetaten må få på plass rutiner for vask og desinfeksjon av arbeidstøy og personlig verneutstyr, samt forsvarlige garderobeforhold for andre enn egne arbeidstakere som utfører arbeid og bruker garderobene.
Disse påleggene vedtas i tråd med varselet. Alt dette er nødvendig for å unngå at arbeidstakerne eksponeres for biologiske faktorer som kan føre til smitte og helsefare.