Tilbakeslag på jubeldag

Det nye lovforslaget innebærer at vernet mot diskriminering svekkes.

Innlegget er skrevet sammen med Margunn Bjørnholt, nestleder 
Norsk Kvinnesaksforening.

11. juni er det 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. Ryktene har gått lenge om at regjeringen da ville fremme en viktig likestillingssak. Men med lovproposisjonen som Stortinget nylig har fått, er sjansene store for at dagen ikke blir en milepæl, dessverre, men derimot et tilbakeskritt i arbeidet for kvinners rettigheter.

I Prop. 88 L (2012-2013) fremmer regjeringen fire diskrimineringslover: Lov om diskriminering og tilgjengelighet, lov om seksuell orientering og om etnisitet og så likestillingsloven. Det er gledelig at diskrimineringsvernet er utvidet til flere grupper, ikke minst de som diskrimineres på grunn av seksuell orientering, men lovene lider av vesentlige svakheter. De er på mange måter svært like, selv om erfaringen tilsier at lovverket må tilpasses de ulike formene for diskriminering for at vernet skal bli reelt. Og det er ikke tatt med effektive sanksjoner.

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) støtter endring av likestillingsloven, som lider av vesentlige mangler. Mer enn en generasjon etter at loven ble vedtatt, viser regjeringens likestillingsutvalg at menn fortsatt dominerer i maktposisjoner og mediene, og tjener mest på bekostning av kvinner. Men i stedet for å styrke kvinners vern mot diskriminering, innebærer det nye lovforslaget at vernet svekkes.

Det sentrale ved en revisjon av likestillingsloven må være å bringe den bedre i samsvar med FNs konvensjon mot kvinnediskriminering som Norge ikke bare har ratifisert, men gitt status som norsk lov, jf. menneskerettslova § 2. Her har Norge forpliktet seg til å bekjempe all kvinnediskriminering. Men i det nye lovforslaget er det ikke foretatt noen grundig utredning av forholdet mellom FN-konvensjonen og den nasjonale lovgivningen, og forslaget er ikke sendt på høring til berørte instanser. NKF kan ikke se at regjeringen ved utformingen av ny likestillingslov har vurdert de forpliktelsene FNs konvensjon mot kvinnediskriminering innebærer og heller ikke anbefalingene fra FNs konvensjonskomité til den siste rapporten fra Norge. Forslagene fra regjeringens likestillingsutvalg angående det rettslige vernet er heller ikke tatt med i proposisjonen, til tross for at de er basert på en stor ekspertutredning og omfattende høringer.

Etter NKFs syn er det fortsatt nødvendig med en målrettet politikk og tiltak for å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner i Norge. NKF er ikke enig i at tida er moden for den tilnærmet kjønnsnøytrale, vage og generelle utformingen som forslaget til ny likestillingslov har fått. Vi frykter for at loven i praksis ikke bare vil bli lite effektiv for å styrke kvinners stilling, men også kunne tjene menns interesser i vel så stor grad som kvinners - slik at ulikhetene mellom kjønnene øker i stedet for å minke.

Spesielt betenkelige sider ved det foreliggende lovforslaget er blant annet at lovens håndhevingsapparat ikke er styrket, det er ikke noe vern når ulike former for diskriminering virker sammen og det absolutte vern mot forskjellsbehandling i forbindelse med graviditet, fødsel og foreldrepermisjon er fjernet.

Vi trenger en ny lov som bidrar effektivt til å virkeliggjøre kvinners menneskerettigheter. Det er en forutsetning at loven er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser og ikke minst de reelle forholdene for kvinner i dagens norske samfunn. NKF ber derfor regjering og storting om å utsette behandlingen av det foreliggende utkastet til ny likestillingslov og sikre et grundig forarbeid før vi får en ny lov som kan bli en virkelig milepæl for kvinner.

Det er bedre å få en effektiv lov etter stemmerettsjubileet enn et tilbakeslag på 100-årsdagen.