Før i tiden måtte kvinner som var blitt uønsket gravid stille seg foran en nemnd av menn og «snakke sin sak» før de fikk dommen om de måtte bære frem barnet eller ikke. Nå foreslår KrF en lignende ordning, der kvinner med et påvist sykt foster er nødt til å overbevise menn og kvinner i hvit frakk om at de ikke kan, vil eller bør ta dette ansvaret.
Min generasjon må forstå dette, vi må minnes på kampene som ble kjempet før vår tid og vite konsekvensene av at disse kreftene igjen vinner frem.
Kjære, flotte damer. Disse rettighetene du sitter så godt på, disse p-pillene som gir deg kontrollen over når du ønsker barn, disse sikkerhetsnettene som tar deg imot om du en gang befinner deg i en situasjon av uønsket graviditet, mammapermisjonen du har krav på hvis du har vært så heldig å få båret frem et liv inn i denne verden, alle disse rettighetene er blitt kjempet frem av noen, av kvinner som i så alt for mange år kjente uretttferdigheten og håpløsheten på kroppen. Alle ofrene som frivillig og ufrivillig ble gitt, alle dagene, timene og årene i stille demonstrasjon fra kjøkkenet, klynkende smerter fra kvinner som gikk til konedoktorer og fikk utført aborter med strikkepinner, til etterhvert en kamp før i gatene mot politikerene, mot makten. Til slutt så vant vi. Vi fikk vår rett. En rett som igjen blir forsøkt tatt fra oss.
Disse rettighetene har blitt kjempet frem av kvinner som min farmor. Om hun hadde vært her i dag hadde hun igjen hevet stemmen og vært klar for kamp, og jeg hadde kjempet med henne, full av ære og takknemlighet. Det er kanskje fordi hun ikke lengre er her at jeg forstår viktigheten og nødvendigheten ved at min generasjon tar ut i gatene og går i fotsporene til kvinner som min farmor. Vi er barna og barnebarna av den kjempende generasjon. Dermed er det desto viktigere for oss å forstå, og virkelig forstå hva som blir satt på spill her, hva som blir hånet, fordi det er til slutt oss, deg og meg, som må leve gjennom konsekvensene av det. Vi må ut å skrike, damer, vi må være stemmene for de som ikke lengre er her. Vi må ære dem.
Selv om en slik endring KrF foreslår kan for noen anses som "liten" i det store bildet, er det selve holdningen til det hele som bør skremme dere: at muligheten til å faktisk ta fra oss kontrollen igjen blir en realitet, at kreftene som kjemper for å fjerne abort igjen får gjennomslag og igjen får reise seg. Kjære, flotte kvinner av min generasjon, tenk litt gjennom følgende: hvem får bestemme, om du ikke kan? Dine livsvilkår, karrieremuligheter og familieliv vil legges i hendene på mennesker som ikke trenger å leve gjennom konsekvensene av valget de tar.
Som Anne Holt skrev i sitt innlegg er motargumentet om et sorteringssamfunn missvisende. For sortering skjer allerede hos kvinner og familier med sterkt funksjonshemmede barn når de gang på gang opplever å ikke få hjelpen de trenger, når budsjettene kutter bevilgningen og institusjonene som skal hjelpe og avlaste, når kontrastene mellom livsvilkårene mellom disse familiene og "vanlige" familier forsetter å øke og innleggelsene blir flere enn skogturene. Vi sortere ut disse familiene fra samfunnet hver eneste dag! Dette kan bli din frivillige eller ufrivillige realitet. Derfor må
få det politiske fokuset på nettopp dette: hvordan vi kan bygge opp og økonomisk sikre institusjoner som bevarer syke og funksjonshemmede barn, og å sette ressurser inn i hvordan en familie kan leve best mulig med et sykt barn. IKKE å innskrenke en lovfestet rett som vil gi deg som kvinne den endelige kontrollen over hva din egen kropp og psyke skal gjennom.
Vi må tilbake til et klima der fremskritt er det vi søker etter, slik som i fjor med #metoo. Derfor, kjære kvinner av min generasjon, skriver jeg til dere, for å minne dere på at det er nå viktigere enn på lenge å bruke stemmen sin. Det holder IKKE å endre profilbildet sitt på Facebook til støtte for saken eller diskutere rundt middagsbordet. Vi må UT Å GÅ, marsjere, hyle og skrike. Hvis ikke er det du som til slutt må forberede din sak, gi din kontroll og legge ditt liv i hendene på nemnden. Slik som så mange har gjort før deg.
