Til den oppvoksende generasjon

Så har det altså kommet. Det nye generasjonsopprøret, som min generasjon aldri hadde motet til å foreta.

Jo da, vi hadde kunnskapen allerede da. Men vi manglet altså motet og evnen. Jeg må tilstå at jeg har ventet lenge på dette, ja ventet, for selv er jeg en representant for den tafatte generasjonen, som heller valgte å gi poeng til individualiseringen og kapitalismen enn til klimakrisen. På nittitallet, da min generasjon gikk inn i voksenalderen, visste vi mer enn nok allerede.

Allikevel foretok vi oss ingenting. Derfor er jeg så inderlig glad for at dere ikke har blitt en kopi av oss, men at dere har tatt stafettpinnen i egne hender, og begynt å løpe mot fremtiden med øynene rettet mot klimakrisen som en faktisk, reell krise, og ikke noe man kan diskutere eller snakke bort.

Det begynte med den 16 år gamle svenske klimaaktivisten Greta Thunberg. Hun inspirerte til klimademonstrasjonen Youth Strike 4 Climate, som har spredt seg til store deler av verden. Hennes utgangspunkt var at hun føler seg annerledes. Det er et godt utgangspunkt. Dere har faktisk lov til å hevde at de voksne har sviktet. Sviket viser seg ikke bare i form av klimakrisen, men også på en rekke andre samfunnsområder. Klimakrisen er bare et symptom på et mye større problem. Klimakrisen er selve såret i samfunnsorganismen, og nå stikker dere kniven inn der det gjør vondest.

Mens vi fikk utslett bare vi hørte ordet organisering, har dere faktisk klart å organisere dere helt på egen hånd.

Klimastreiken: Slipp ungene fri, det er vår!

Hvorfor studere for å tenke på sin egen fremtid, når fremtiden ikke kommer likevel? Dere har forstått det viktigste: At å redde fremtiden ikke er noe man kan gjøre alene.

Når vi, det vil si de mest idealistiske av oss fra den tafatte generasjonen, lurte på hva vi skulle gjøre med klimaproblemet, så vi alltid for oss at problemet var uløselig, rett og slett fordi vi tok avstand fra all gruppetenkning. Vi kunne til nød organisere ironiske demonstrasjoner, men «hva faen skal jeg gjøre!?» – var ikke sjelden det utropet diskusjonene endte med, fordi vi bare kunne være et jeg, og aldri danne et vi.

Det ser ut til at dere har den samfunnsbevisstheten som min generasjon manglet, og en evne til å organisere dere og holde sammen som vi også manglet.

 

I Storbritannia har noen av dere krevd at regjeringen skal erklære klimakrise, og dere har krevd at stemmeretten skal settes ned til 16 år, slik at dere kan få lov til å ta del i landets demokratiske valg. Dere er åpenbart langt mer voksne enn dem som er eldre enn dere. I Storbritannia har dere dannet organisasjonen UK Student Climate Network, og dere ruster dere til kamp mot de voksne, som ganske riktig har ødelagt verden.

 

La meg få skrive og si at jeg er stolt av dere. Dere har selvsagt fått mange forskjellige reaksjoner fra de voksne. Mange synes dere burde holde demonstrasjonen utenfor skoletiden. Utdanningsministeren i Storbritannia har blant annet sagt dette, da dere ellers risikerer å gå glipp av undervisningen. Og han har selvsagt rett. Isteden tok dere ikke utdanningsministerens ord på alvor, og på grunn av ham vil dere snart innse at det var dumt å demonstrere i skoletiden. Dere lærer jo så mange viktige og nyttige ting på skolen, blant annet å rekke opp hånden før dere skal svare på noe, og å finne de riktige svarene på spørsmålene de voksne stiller.

Dere lærer å føle dere dumme i forhold til de voksne, og at de voksne alltid vet best. Det er sannelig verdifull læring. Jeg synes ikke det er rart at de voksne blir sinte på dere, så uskikkelige som der har vært i det siste. Lærerne risikerer jo snart å bli arbeidsledige.

Dere har hørt på de voksne lenge nå, og sannelig er de flinke til å prate. Jeg har selv vært lærer, og jeg har prøvd å få dere til å bli glade i naturen, for uten en grunnleggende kjærlighet til naturen, kan det aldri bli noe virkelig ungdomsopprør i vår tid. Dere representerer noe helt nytt, en idealisme jeg aldri har vært vitne til før. Jeg skal ikke ta æren for den.

Dette er helt og holdent deres eget initiativ. Men jeg holder på at kjærlighet til naturen alltid vil være et mye sterkere middel til opprør enn hat til dem som ødelegger den. Jeg tror dere har forstått dette.

Dere skal ikke høre på de voksne, som fremdeles, etter å ha ødelagt naturen, tror de vet best bare fordi de er eldre enn dere. «De har små hjerter og masse tålmodighet», som en norsk poet skrev en gang. Ikke hør på dem.

Dere skal holde frem som dere stevner. Jeg vet at vi bare har sett begynnelsen på en helt ny bevegelse, som også, etter hvert, kommer til å inkludere folk i alle aldre. Politikerne vil miste jobbene sine. Ingen kommer til å bli lei seg for det. Dommen over dem kommer til å bli nådeløs. Folk i alle aldre vil kreve forandring, og dere er begynnelsen på denne nye bevegelsen. Jeg er så stolt av dere, og jeg vet om mange voksne som kan underskrive på det samme.

Dere har rett til å demonstrere i skoletiden, for det er deres fremtid det handler om. Dere har rett til å være forbanna, fortvilede og rasende. Men noen må også fortelle dere om den fantastiske naturen dere er en del av, gir dere innsikt i hvilken enestående organisme jorden er.

Jeg vil så gjerne fortelle nye generasjoner at jorden ikke er en død stein i universet, men en levende organisme, og at livet ikke er meningsløst, men verdt å kjempe for. Bak de voksnes svik ligger det nemlig også et livssyn som underbygger og forsterker sviket, og dette vil dere oppdage en dag.

Foreløpig har dere kanskje nok med å aksjonere. Men om en stund vil dere kanskje forstå at ødeleggelsen av planeten har sin årsak i troen på at grenseløs konsumerisme er veien til lykken, og dere vil forstå at denne troen er roten til problemet. Kanskje har dere skjønt det allerede. Så ta de godene de voksne gir dere, og kast alt sammen i hodet på dem! Det er det eneste de fortjener.