Til barnas beste?

Det har stormet mer rundt barnehagene enn noen gang før, og midt i stormen står barnehageansatte som er redde for at det å ytre seg om sin hverdag på jobb er illojalt mot eier, styrer eller foreldre. Noen mener at kampen om økt bemanning har kommet sent i gang, og noen mener at resultatene av foreldreundersøkelsen står i kontrast til det som nå uttrykkes under #uforsvarlig. Jeg er bare stolt over alle de som har turt å ta bladet fra munnen. Jeg er stolt av de som har arbeidet for dette lenge, og jeg er stolt av de som har engasjert seg nå. Som pedagog er det hos barna min lojalitet skal ligge, og det gjør den ikke dersom jeg ikke forteller om hverdagen i barnehagen slik den er.

Pedagog- og bemanningsnorm

Fra 01. august 2018 blir pedagognormen i barnehagen skjerpet, noe vi har ventet på lenge. Utfordringen oppstår når grunnbemanningen ikke styrkes tilsvarende, slik at det er nok ansatte til å dekke barnas behov også under møter, plantid, pauser m.m. Flere pedagoger og økt arbeidsmengde betyr mer plantid, som igjen betyr mer tid borte fra barna. Bemanningsnormen som er foreslått har allerede vært norm i de fleste barnehager siden 70-tallet, og oppgavene og ansvaret pedagogene sitter med har endret seg voldsomt siden den tid. Den foreslåtte normen er ikke tilstrekkelig, den er ikke finansiert, og selv om det er formidlet i klartekst fra profesjonen, så lyttes det ikke.

For flere barnehager betyr innføringen av pedagognormen at det ikke vil prioriteres lærling fra høsten. Dette skjer som et resultat av en avveiing mellom å kutte lærling eller redusere i den faste bemanningen. Dette er utrolig synd for alle de som trenger lærlingeplass. Det å ha lærling betyr mye for hver enkelt arbeidsplass, da det både er samfunnsnyttig og berikende i den form at lærling på lignende måte som studenter tvinger oss til å se på vår praksis med andre øyne.  Det å miste lærling betyr at flere barnehager sitter igjen med en lavere bemanning enn tidligere. Dette betyr større belastning på de ansatte, og færre ansatte sammen med barna.

Tidlig innsats

På tidliginnsats.no står det at «Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet. Det er viktig å prioritere forebygging». I barnehagen jobber vi forebyggende hver eneste dag, og forsøker så godt vi kan å gi alle barn et godt grunnlag for å mestre livet både psykisk og fysisk. Dette krever tilstedeværende ansatte som har kunnskap om tilknytningsteori og som er genuint interesserte og engasjerte i barn. Men kunnskap og engasjement holder ikke alene. Vi må samtidig ha en bemanning som er forsvarlig gjennom hele dagen.

Tidlig innsats begrepet synes for meg å misbrukes i flere sammenhenger når det kommer til barns beste. De fleste barn kommer fra hjem der kjærlighet og omsorg er grunnleggende. Men noen barn har foreldre/foresatte som av en eller annen årsak ikke evner å legge tid og kjærlighet i sekken deres. De sendes ut i verden med ruskete bagasje og verktøy som ikke alltid passer til utfordringene de møter der ute. Disse barna trenger gode voksne som har tid, omsorg og kunnskap til å se og forstå dem. De trenger trygghet og bekreftelse på at de er viktige, og de trenger noen som kan hjelpe dem å tilpasse sine verktøy slik at de fungerer best mulig. Omsorgen og kunnskapen er ikke utfordringen vår. Nøkkelordet her er TID. For vi skal ha tid til å se ALLE barn! Vi skal både komplementere hjemmet, og kompensere der det er nødvendig.

Leder av barnehagemyndigheten i Sandefjord, har ved flere anledninger uttalt at hun forventer at det kommer færre henvisningene på barn med spesielle behov fra barnehagene i kommunen fra høsten 2018, da hun mener at dette er noe økningen i pedagogandelen bør løse i hver enkelt barnehage. Jeg stiller meg svært kritisk til denne holdningen, der de mest sårbare barna blir taperne. Det er kanskje på tide at lederne i Sandefjord Kommune rykker ideen om NPM (New Public Management) et hakk tilbake og forstår mennesker også som enkeltindivider og ikke bare som tall i et regneark.

Foreldreundersøkelsen

Hvert år gjennomføres det foreldreundersøkelser i barnehagen i regi av Utdanningsdirektoratet. Resultatene av foreldreundersøkelsen brukes som et trumfkort for å beskrive at alt står bra til i barnehagene. Det de ikke viser er det tette båndet foreldre og barnehageansatte knytter gjennom årene i barnehagen, eller at mange foreldre nok vil svare at de er fornøyde så lenge barnet deres er fornøyd. Når en samarbeider om noe så verdifullt som et barn, så er det helt naturlig at det oppstår en spesiell relasjon. Denne relasjonen vil nok i mange tilfeller føre til at foreldre svarer at de er kjempefornøyde med barnehagen. Mange foreldre vet nok også at vi gjør vårt ytterste på tross av de rammene vi har, og at dette resulterer i gode tilbakemeldinger i foreldreundersøkelsen. Jeg mener derfor at det blir for lettvint å bruke resultatene i slike undersøkelser som gjeldende dokumentasjon på at bemanningen er tilstrekkelig.

Jeg er stolt og glad i jobben min, og min arbeidsplass driver barnehagen så godt den kan, ikke pga av rammevilkårene politikerne nasjonalt og lokalt har bestemt, men på tross av disse. Jeg har kollegaer med et enormt engasjement for barn, og som strekker seg langt hver eneste dag, jobber lengre vakter, hjelper naboavdelingen, smiler selv om de er slitne når foreldre kommer, og som gjør alt i deres makt for det beste for barna. Spørsmålet er hvor lenge de orker.

Foreldreopprør

«Foreldreopprøret 2018» er foreldrenes støtte til «Barnehageopprøret 2018», som er en oppropskampanje for økt bemanning i barnehagen. Det å skrive under på kampanjen betyr ikke at du er misfornøyd med barnehagen, men det betyr at du støtter de ansatte i kampen for bedre rammer og forutsetninger for ditt barn, ditt barnebarn, ditt tante-/onkelbarn, din nabo eller andre. Foreldreopprøret gjelder ikke kun for foreldre, men kan underskrives av alle som har et hjerte for barna våre! Så skriv under, del og bidra til en forskjell!

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?kampanje=7189&side=5

Veien videre

Jeg oppfordrer alle politikere, både nasjonalt og lokalt til å lytte til profesjonen, både i barnehagene og til forskning rundt psykisk helse og tidlig innsats, og engasjere seg i debatten om bemanningsnorm. Det haster!  Omsorg, trøst, tilstedeværelse og god kvalitet krever nok gode ansatte gjennom hele åpningstiden, ikke bare i en kort periode midt på dagen. Det krever et tak på antall barn per avdeling, og at personale knyttes til en avdeling og ikke hele barnehagen. Det å våge å investere penger allerede på startstreken, og gi oss forutsetningene for å forebygge, vil lønne seg på lang sikt. Arne Holte, professor i helsepsykologi påpeker den tydelige effekten av tidlig satsning, og viser til store besparelsen på lang sikt. Dette er kunnskap som ligger lett tilgjengelig, og det er forunderlig at den vektlegges i så liten grad. Det kreves kunnskap for å ta gode valg, og barna våre fortjener at bruken av uttrykket tidlig innsats forplikter, også økonomisk! Og så er det regnestykket da; Hvor mye vil det koste å finansiere en bemanningsnorm som gjelder for hele dagen? Spørsmålet må heller være; hvor mye vil det koste å la være?

Cecilie Granerød Gulbrandsen