ASEANs formannskap rotererer normalt mellom medlemslandene på årlig basis. Opprinnelig skulle Burma hatt formannskapet i 2006, men avsto etter omfattende internasjonalt press. I stedet bestemte landets daværende junta seg for å fullføre et veikart for politiske reformer som skulle sikre landet sivilt styre. Fjorårets valg var en viktig brikke i dette veikartet. Da Burmas nye regjering trådte sammen 1.april i år var de syv stegene i veikartet fullført.
Ett av de aller første skrittene til den nye regjeringen var derfor å søke ASEAN om formannskapet. Vervet er viktig for Burma, som søker legitimitet hjemme og ute for den nye regjeringen. Men forespørselen er ikke uproblematisk for ASEAN.
ASEAN har forandret seg siden 2006. Et organisasjonscharter som trådte i kraft i 2008 binder organisasjonens medlemsland til å respektere grunnleggende prinsipper for fred, demokrati og menneskerettigheter og opprettet en regional menneskerettighetskommisjon. I 2015 kommer så dødlinjen for opprettelsen av ASEAN-felleskapet. Å ha Burma som talsmann for ASEAN rett før 2015 vil ikke styrke det regionale felleskapet på den internasjonale scenen.
Valget i Burma i november 2010 har allerede ført til fornyet væpnet konflikt, spesielt i de to delstatene Kachin og Shan, og det meldes om en rekke overgrep knyttet til krigføringen, spesielt voldtekter mot kvinner og jenter. Burma har lenge vært i søkelyset for mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten knyttet til krigføring i landet. Det ville være en skam for ASEAN om dette landet nåskulle representere regionen på verdensscenen.
Omverden, og ikke minst ASEAN, har et ansvar for å beskytte sivilbefolkningen i Burma. Dette ansvaret er ikke forenlig med at Burma skal få et prestisjefylt internasjonalt verv uten å kunne vise til reell innsats for å bedre den menneskerettslige situasjonen i landet og sikre en rettferdig fred.
Desverre er det likevel liten grunn til at ASEANs medlemsland selv skal finne styrke til ta ansvar og nekte Burma formannskapsvervet. Alle landene i denne regionen har sine egne svin på skogen. Derimot er det sannsynlig at organisasjonen vil se til signaler fra omverden:
- Det er klart vi vil ta deres følelser i betrakning, bekreftet ASEANS generalsekretær Surin Pitsuwan under en pressekonferanse i Jakarta forrige uke.
ASEAN kan ikke risikere å tape ytterligere i internasjonalt omdømme over Burma. Burmas medlemskap har allerede skapt mer enn nok hodebry for organisasjonen. Spesielt viktig er dette for landene som er i førersete i ASEAN - Indonesia, Thailand, Malaysia, Singapore og Filippinene.
Hva som skjer med de internasjonale sanksjonene mot Burma er ventet å bli et viktig signal for ASEAN. Nylig fornyet USA sine sanksjoner mot Burma for nok ett år. Det samme gjorde EU i april i år. Men EU-landene er delt i sitt syn på sanksjoner mot Burma.
Aung San Suu Kyi har allerede sluttet opp om oppfordringer om at det snarest opprettes en FN-ledet granskningskommisjon for å granske de aller mest alvorlige overgrepene i Burma og bedt om at omverden legger mer krefter inn i på å sikre iverksetting av de tallrike resolusjonene om Burma som allerede er blitt fattet i FNs menneskerettsråd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre slo fast fra Stortingets talerstol i januar i år at Norge vil styrke sin dialog med ASEAN-landene og la norsk burmapolitikk ta opp i seg trendene i den regionale utviklingen. Dette må imidlertid være en kritisk dialog som også stiller ASEANs ledere til ansvar. Hvordan snarest mulig få på plass en internasjonal granskningskommisjon for å hindre flere krigsovergrep i Burma og hvordan sikre de viktigste kravene i FNs burmaresolusjoner frem mot 2014 burde være rett sted å starte en slik dialog.