Ti år i bur og effekten av et stillesittende liv

Da Erling endelig fikk flytte ut av buret sitt kunne han omtrent ikke gå. Han var ti år og hadde blitt oppbevart i et bur ute i hagen hele livet. Det var ungene i familien som en gang hadde fått sin egen lille kanin, men Erling ble snart sittende alene. I ti år satt han der. Han satt, lå, spiste og satt. Eierene ble lei av å gå ut med mat til han hver dag, og ga han etterhvert til noen som hadde vært bekymret for kaninen i mange år. Jeg skulle ønske de hadde gjort det tidligere.

Jeg har i en årrekke skrevet om skadene kaniner pådrar seg ved et stillesittende burliv, både i Den store kaninboka, i artikler og på bloggen min www.maritemilie.com. Jeg vil også gå grundigere inn på temaet i min nye bok Rabbit Behaviour, Husbandry and Welfare, som gis ut i England senere i år. Heldigvis begynner informasjonen å spre seg, og flere blir bevisste og vet at kaniner både blir benskjøre, utsatte for brist og smerte, i tillegg til at de blir ensomme, frustrerte og opplever en endelsløs kjedsomhet når de oppbevares i små bur uten mulighet for naturlig atspredelse og aktivitet. Heldigvis for Erling fikk han omsider en ny sjanse. Før jeg forteller mer om det vil jeg gjerne vise røntgenbilder for å illustrere hvordan fraværet av bevegelse har påvirket Erling. Se sammenligningen med min noe mer trente Melis (som forøvrig også er en godt voksen kanin)

Her ser dere Erling og Melis. Melis ser faktisk ut som en kanin, mens Erling ser mer ut som en utflytende frosk. Erling har store klumper som dere ser tydelig på røntgenbildene. Det kjentes så ekstremt at det kunne vært et alvorlig tilfelle av brokk, men han har imidlertid blitt deformert grunnet manglende muskulatur. Han har ingen støttemuskulatur som kan holde magen på plass, og den blir som en konsekvens utflytende. Det som ser ut som en udefinerbar masse er altså tarmer og mage som tyter ut.

Kaniner er designet for å være mye i bevegelse, med sterke bakbein og lynrask reaksjonsevne. Kaniner som lever et stillesittende liv i bur, uten mulighet til å løpe fritt, utvikler benskjørhet og forkalkningsgikt.Porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir kaninen smerter, og gjør den mer utsatt for brudd og skader. Kaniner kan utvikle benskjørhet allerede etter seks måneder i små bur.Studier viser at kaniner som vokser opp i binger med løpemuligheter, har en langt sterkere kropp og tettere benmasse enn sine artsfrender som lever i bur.

Fra denne vinkelen ser dere også tydelig at tarmene og magen ikke holdes på plass, mens Melis på bildet nedenfor har stram og fin mage.

Røntgenbilder avslørte også langtkommende arthrose og spondylose i ryggvirvlene, samt forkalkninger i begge knær og litt i hoftene. Han har i tillegg en del tannfeil som har blitt forsøkt justert, samt en del kalsium i blæra. Alle disse plagene har trolig påført han smerter og ubehag i flere år.

Oxbow har kommet med nye produkter som Joint Support og Urinal Support som vi skal gi ham, i tillegg til ordinær behandling.

Erling var allerede kastrert og ble raskt introdusert for de to kaninene han nå skulle få bo sammen med.De er frittgående i et hus, og mens hans nye venner løp omkring visste ikke Erling riktig hvordan han skulle bevege seg. Han forsøkte å gå, men det var åpenbart både smertefullt og uvant for han. Han mistet balansen og brukte de første dagene på å hvile. Han har imilertid blitt mye bedre i løpet av to uker, beveger seg mer omkring og elsker å få stell og nærhet av sine to nye kompiser.

Erling har blitt oppbevart i et bur tilsvarende dette. Det er til opplysning ikke akseptabelt å ha kaniner boende under slike forhold, da de har behov for bevegelse. Kaniner er også svært sosiale og trenger selskap av andre kaniner, noe som heller ikke lar seg gjøre i et slikt lite fengsel. De fleste vil jo det beste for sine kjære kaniner, og da er det viktig å vite at det ikke er vanskelig å tilby dem et bedre liv. Les alt du behøver å vite om praktisk tilrettelegging i Den store kaninboka, samt få grundig kunnskap og forståelse om artens atferd og helse. Den har heldigvis hjulpet mange til å få et bedre liv.

Det er heldigvis få som ønsker å ha et dyr som lider ute i hagen, men det er dessverre det som er tilfellet med en stor andel av kaninene her til lands. Å øke kunnskapen i befolkningen såvel som veterinærstanden er det som fører til bedring, da en slik oppstalling av kjæledyr i beste fall må skyldes uvitenhet.

Mine tre kaniner Harald, Melis og Even illlustrerer det meste som angår kanin. Her er de forsøkskaniner og tester ut om et lite bur er nok.

Nei, dette ble ikke godkjent, her kan vi jo ikke gjøre stort!

Mie er også en kanin som bodde i et lite bur før hun var heldig og flyttet til et bedre hjem. Hun var ganske ubevegelig i starten, men etter noen måneder fikk hun fart på seg. Nå er hun en aktiv og glad jente.

Jeg er opptatt av å vise hvor lett og hyggelig det kan være å bo sammen med kaninene sine istedet for å oppbevare dem i et skur. Sørg for at de blir kastrerte, la dem deretter få en kaninvenn, gi dem tilgang til en dokasse, skjul ledninger og les mer om tilrettelegging i boka. I dokassa på bildet sitter Reidar og på bildet nedenfor spretter Melis omkring som hun gjør hver morgen.

Se mer om kanin på maritemilie.com