To dager etter at hun fikk sparken som Stortingets direktør sa hun til Dagens Næringsliv at hun allerede 7. desember ga presidentskapet informasjon som tydet på at budsjettet ville sprekke. I brevet til presidentskapet går hun tilbake på dette.
Brevet frikjenner stortingspresident Olemic Thommessen (H) for mistanke om at han har holdt tilbake informasjon for Stortinget da han den 20. desember redegjorde for budsjettsprekken. I redegjørelsen holdt stortingspresidenten fast ved at budsjettet på 1,8 milliarder trolig ville holde.
15. februar kom sjokkmeldingen om at budsjettet ville sprekke med ytterligere 500 millioner. Hvis stortingspresidenten hadde hatt informasjon om at en ny budsjettsprekk var på gang da han redegjorde for Stortinget, måtte han ha tatt sin presidenthatt og gått.
I presidentskapets redegjørelse for finanskomiteen og de parlamentariske lederne onsdag formiddag, vil dette komme klart fram. Det er ventet at finanskomiteen dermed vil slutte seg til presidentskapets enstemmige innstilling om at Thommessen er å frikjenne for mistanken om at han holdt tilbake informasjon.
En annen sak er om Stortinget vil mene at stortingspresidenten burde ha gjort mer for å komme til bunns i budsjettsprekken. Thommesen har tydeligvis stolt blindt på Ida Børresen og prosjektledelsen. Det var en dumhet som bare overgås av presidentskapets dumhet ved selv å ta rollen som byggherre og ikke overlate byggeprosjektet i Prinsens gate til Statsbygg. Nå er det for sent. Statsbygg vil ikke ta i prosjektet med ildtang så politisk brennbart som det er blitt.
Stortingspresidentens videre skjebne vil fortsatt være uviss etter onsdagens møte. Det er en tverrpolitisk oppfatning i Stortinget om at Thommessen er gal mann på presidentplassen. Han burde ikke ha vært gjenvalgt i fjor høst. Thommessen er nå en gang valgt, riktig nok med knappest mulig flertall. Stortingsflertallet ønsker ikke et nytt valg som bare vil føre til samme resultat som sist.
Høyre og statsminister Erna Solberg har makt til å få Thommessen avsatt. Hvis statsministeren gir stortingspresidenten det gode rådet at han bør trekke seg, går han av. For første gang i historien har Stortinget en president som lever på statsministerens nåde.