Seneste tids nyhetssaker viser en stadig økende bekymring for matforsyning og klima med overskrifter som «Matprofessor ber nordmenn endre matvaner», «Advarer mot å lene seg på kornimport» og «Bøndene frykter matmangel». Samtidig har engasjementet og forventninger i forkant av forrige ukes klimatoppmøte i New York vært enormt. Hundretusener møtte opp i demonstrasjonstog for klima over hele verden, den største klimamarsjen i historien. Målet var å påvirke politikerne til å underskrive felles avtaler som vil gjøre det mulig å nå togradersmålet, et mål som virker stadig mindre oppnåelig. Utslippene må reduseres med sju prosent i året om målet skal nås, likevel viser en fersk rapport at utslippene vokser jevnt og trutt med rundt 2,5 prosent i året. I Oslo møtte over tusen mennesker opp under paroler som «There is no planet B».
Nylig inviterte Norsk Landbrukssamvirke og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til en heldagskonferanse om temaet «Norsk matproduksjon og matforsyning». Der delte den anerkjente eksperten på matsikkerhet Tim Lang et sentralt budskap: «Mer planter, mindre kjøtt». Kostholdsendring er helt avgjørende for at vi skal nå klimamålene. Husdyrproduksjon står for nærmere 1/5 av de totale utslippene, hvorav store deler er den kortlivede klimadriveren metan.
Samtidig er klimaendringene forventet å redusere den gjennomsnittlige matproduksjonen med to prosent hvert tiende år i resten av dette århundret. Beregninger viser at vi må øke den totale matproduksjonen med 70 prosent innen 2050 om vi skal klare å mette 9-10 milliarder mennesker med dagens kostholdstrender. En ny studie publisert i Nature Climate Change slår fast at om all bruk av fossil energi opphørte i dag, vil vi likevel ikke nå togradersmålet om vi fortsetter med et kjøttbasert kosthold. Et landbruk som produserer vegetabilsk mat til menneskeføde ville økt mattilgjengelighet i verden med 70 prosent og mette 4 milliarder flere mennesker enn i dag. Dette er fordi 70 prosent av alle jordbruksarealer i verden brukes til oppdrett av husdyr, mens det bare bidrar med 17 prosent av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis.
Det er et paradoks at LMD og Listhaugs strategi for norsk matproduksjon innebærer nettopp det Lang og andre forskere sier vi må bort fra, nemlig økt (kjøtt)produksjon som igjen betyr mer importert korn og soya til kraftfôr. Rekken av forskere og organisasjoner som roper varsku om at vi løper rett mot kanten av et stup er lang. Den nye rapporten «The New Climate Economy» fra Den globale kommisjonen for økonomi og klima, krever internasjonalt krafttak de neste 15 årene for å unngå katastrofale klimaendringer. Mens CO2 kan påvirke klimaet i hundrevis av år, kan raske tiltak mot de kortlivede klimadriverne gi rask effekt. Derfor var metan på dagsordenen i New York, et tankekors er at det er tiltak mot olje og gass som kom på plass når tall viser at husdyrrelaterte metanutslipp er større. Møtet i New York er et skritt på vei mot en ny klimaavtale som etter planen skal komme på plass i Paris til neste år når verdens politikere igjen skal gjøre et forsøk på å enes om felles globale klimaavtaler. Vi kan bare håpe at de tør å ta tiltak mot husdyrproduksjon inn i varmen sammen med tiltak mot fossil energi.
Vi som forbrukere trenger ikke å sitte på gjerdet og vente på at politikerne skal gjøre jobben for oss. I 2011 gjorde Opinion en undersøkelse på vegne av NOAH angående nordmenns holdninger til å spise mer vegetarisk, resultatet viste at over 1/3 av befolkningen gjerne inkluderer flere vegetarmåltider i sitt kosthold. Vi kan alle gi et viktig bidrag til klima og global matforsyning hver gang vi setter oss ned og spiser.