Debatt

Teknologitrender kan ikke redde oss

Kunstig intelligens har en del begrensninger, spesielt i et lite samfunn som Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nav vant digitaliseringsprisen for en tjeneste de har brukt 750 millioner på å utvikle. Vi gratulerer Nav med prisen, samtidig som vi stiller spørsmål om hvor mye digitalisering vi faktisk kunne fått i forvaltningen i Norge for samme pris?

Anniken Haugli er en av mange politikere som den siste tida har utpekt kunstig intelligens som løsningen på utfordringene i forvaltningen, og at det kan gjøre Nav mer effektivt. Det høres fint ut, men er neppe realistisk i majoriteten av utfordringene det offentlige Norge står overfor. Faren er at å ta i bruk ny teknologi blir fokus fremfor å løse de problemene Norge vil måtte håndtere i årene som kommer. Å bruke våre skattepenger på teknologi for å øke omdømme og status for politikere, uten å egentlig løse fremtidens utfordringer, er bortkastet!

Kunstig intelligens har en del begrensninger, spesielt i et lite samfunn som Norge. I Norge har vi ikke store nok datamengder til å muliggjøre god læring for den kunstige intelligensen. Per i dag er det kun to områder hvor datamengdene er store nok til å gi god læring, og disse dataene hentes fra bilder og sensorer. I tillegg har kunstig intelligens per i dag en feilmargin som er altfor høy til at det kan få ansvaret for offentlige tjenester. Dersom 98 prosent av alle utbetalinger av uføretrygd skjer feilfritt ved hjelp av kunstig intelligens vil det fortsatt være nesten 5 000 mennesker i Norge som vil ha feil i sin utbetaling.

Med det sagt, så vet man at det også er en for høy feilmargin hos mennesker. Derfor vil kunstig intelligens være et svært nyttig verktøy kombinert med menneskelig intelligens. Det er bevist at kunstig intelligens er svært effektivt innen for eksempel kreftforskning. Dette fordi den gjenkjenner mønster i enorme datamengder og kan deretter bidra til mer kvalifiserte diagnoser. Dette er et godt eksempel på hvordan teknologi understøtter de menneskelige arbeidsprosessene.

Fram mot 2030 vil 2/3 av ansatte i kommunal sektor gå av med pensjon.

I Digital Medarbeider er vi er for bruk av ny teknologi. Der det er hensiktsmessig! For å være i stand til å løse et problem må det investeres tid i å forstå utfordringen. Vi vet at det utdannes for få sykepleiere i forhold til økningen av eldre med omsorgsbehov. Vi vet at vi vil ha langt færre arbeidstakere per pensjonist i årene som kommer. Vil kunstig intelligens kunne løse dette? Nei. Vi kan ikke som samfunn ta i bruk ny teknologi for teknologiens skyld. Vi må endre måten vi jobber på for deretter ta i bruk den teknologien som er designet for å støtte oppunder de nye arbeidsprosessene. For å vite hva som er hensiktsmessig må vi også forstå hva teknologien innebærer, hvilke muligheter den tilbyr og hvilke risikoer og utfordringer den bringer med seg.

I offentlig forvaltning må man etablere nye måter å jobbe på hvor teknologi utvikles for å understøtte de nye arbeidsmetodene. For å være i stand til å takle framtidens utfordringer er vi nødt til å sette innbyggerne i fokus, endre arbeidsmåtene og beslutningssystemene. Vi har tro på proaktive kommunale tjenester som sørger for å gjenbruke informasjon som det offentlige allerede har om oss som innbyggere. Proaktive tjenester som gjør at vi som innbyggere får enklere samhandling med offentlige tjenester samtidig som kommunen sparer tid og penger på både saksbehandling og tjenesteproduksjon.

Vi heier på NAVs arbeid med å gå gjennom tjeneste for tjeneste og endre disse. Kunstig intelligens er imidlertid ikke nødvendigvis svaret.

Mer fra: Debatt