Den 5. august hvert år markerer kroatene ”Operasjon Storm” med flaggreisning, parader og fest. Dette til vestlig applaus fra sidelinjen; på 20-årsmarkeringen i fjor stilte sågar USA med offisielle representanter. Om man et øyeblikk legger bort den i Vesten svart/hvite historiefortellingen om krigene i det tidligere Jugoslavia, hvor serberne fremstilles kun som de onde aggressorene og de andre krigens parter kun som uskyldige ofre, så vil man oppdage at det som faktisk feires i Kroatia, er hva EUs spesialutsending til Jugoslavia, Carl Bildt, i sin tid kalte for ”den mest effektive etniske rensningen under Jugoslavia-krigene”.
Før Jugoslavia-krigene var 12% av befolkningen i det som i dag utgjør Kroatia, serbere. Flesteparten bodde i Krajina; områder tilgrensende serbisk og bosnisk territorium, hvor serberne var i klart flertall. Da Kroatia erklærte løsrivelse fra Jugoslavia i 1991, svarte serberne i Krajina med å erklære sin løsrivelse fra Kroatia. Det utbrøt full krig mellom kroater og serbere, inntil Operasjon Storm, parallelt med NATOs intensiverte innsats i regionen, påførte serberne nederlag høsten 1995.
Under Operasjon Storm ble hele den serbiske sivilbefolkningen i Krajina, omkring 200 000 mennesker, tvunget til å flykte av kroatene. De som ikke klarte å flykte, ble nådeløst nedslaktet av kroatiske styrker.
Dommen ved den Internasjonale domstolen i Haag 3. februar i fjor, mest kjent for å frikjenne Serbia og Kroatia for anklager om folkemord mot hverandre, sannsynliggjorde at den etniske rensningen under Operasjon Storm var bevisst og målrettet. I dommen vises det til et lydopptak fra et møte mellom kroatiske toppledere like før Operasjon Storm ble iverksatt. Av lydopptaket går det frem at kroatene med militæroffensiven ønsket å tvinge den serbiske sivilbefolkningen til å forlate det de selv anså for å være kroatisk territorium. Som den kroatiske presidenten Franjo Tudman sa det: ”We have to inflict such blows that the Serbs will to all practical purposes disappear”.
I ettertid av den planlagte og effektive etniske rensningen i Krajina, har bare et fåtall serbere fått returnere. Kroatiske myndigheter motarbeidet lenge returnering av flyktninger, ved at kroater fikk plyndre og okkupere serbiske hjem, ved å konfiskere serbiske eiendommer, og ved å nekte serbere som ville tilbake, kroatisk statsborgerskap. Mens andelen serbere i det som utgjør dagens Kroatia, før krigen var 12%, er den i våre dager kun 4%.
Resultatet av ”den mest effektive etniske rensningen under Jugoslavia-krigene” har altså vist seg å holde stand – 20 år etter. Og mens Vesten applauderer den årlige feiringen av denne etniske rensningen, fortsetter norske medier å konstruere et svart/hvitt bilde av krigene som fant sted i det tidligere Jugoslavia.