MDG-politiker Eivind Trædal og «ekstremistforsker» Alexa Døving blir intervjuet om ekstremisme i forbindelse med åtteårsdagen for terrorangrepene 22. juli. Trædal har laget et analyseverktøy i boka «Hvorfor ytre høyre vinner debatten og hvordan vi kan stoppe dem». Men snubler i både metode og effektiv måte å bekjempe hatet. Dermed sier han kanskje nei til vår beste læremester for å motvirke ekstremisme. Vår egen historie. La oss ta det stegvis. Trædal viser til sirkler der den første handler om selvsagtheter av typen sola står opp om morgenen. Så den hopper vi over.
I en sirkel utenfor er det greie diskuterbare ting om f.eks. skattenivået og nynorsk. La oss kalle det et hvite godkjent område i rene Yin og Yang-oppdeling av verden. Sirkelen mange kjenner fra kinesisk filosof med en svart og hvit del i en sirkel delt på en S-lignende måte. Med en hvit prikk i det svarte, og svart prikk i det hvite. Så kommer en ytre sirkel med usanne farlige uttalelser som jorda er flat, islamofobi og lignende. Svarte fy-fy ting, som vi må hindre fra å blande seg inn i det området, i følge Trædal. F.eks. høyreekstremisme.
Men som mange vet, er menneskelige oppdagelser og innovasjon noe som forutsetter besøk inn i det ukjente. Det er ikke svart-hvitt, og fullt lovlig. Det kan allikevel være noe av det sorte. Hva gjør vi da. Skal vi bare forby folk å undersøke det videre, på trygg avstand? Eller skal vi si at det er en farlig ide, og sette vår tids Galileo Galilei i husarrest?
Hva med kritikk av dårlige ideer eller løsninger? Skal vi ikke studere hva som har gått galt, og formidle dette? Noe havarikommisjoner oftere enn vi ønsker må undersøke. Det som har gått galt. Var det noen som sa 22. juli-kommisjonen? Fordi man allerede har plassert uttalelser i sorte og hvite deler av Dermed er oppdeling av Yin Yang noe man med noen få logiske grep kan erklære som et slags tankepoliti. sirkelen, og konkluderer med at noe er ugreit eller krenka. Mens man stempler folk for å være høyreekstreme.
Snakker man litt feil om noens religion, så er man mørk. Refererer man til Fafo-rapporten om sosial kontroll i muslimske miljøer, med negative konsekvenser for barn og unge, så nærmer man seg det svarte. Er man kritisk til religiøs praksis, så kan intolerante minoriteter påstå at det er svart. Og på den måten slippe religionskritikk. Sier man som Fafo rapporterer at hijab, er et plagg som i større grad brukes av barn og unge som opplever sosial kontroll. Da nærmer man seg en gråsone. Hva er sort, hva er hvitt? Skal man tro Døving, godkjenner hun ikke uttalelsen: «Det er skremmende mange med hijab på apoteket». En svart uttalelse.
Raskt blir det en konkurranse om svart-hvite stempling av uttalelser, om man er bekymret for sosial kontroll. I nettdebatter stemples man som rasist og plasseres på ytre høyre. Forskeren Døvig mener det er en mistenkelig uttalelse. Plutselig er religionskritikk parkert og stemplet på den svarte siden.
Dermed begrenses vårt viktigste verktøy for å bekjempe ekstremisme. Muligheten til å lære av historien. Slik at vi unngår å gjenta den.
Ved svart-hvitt-stempling stopper man å sette seg inn i hva folk kan ha erfart. Kanskje spesielt unge mennesker som begeistret følte de var med på det helt store på de enorme partisamlingene til nazi-partiet i Nürnberg i Tyskland, ut over 1930-tallet. Å kjenne til hvilke håp dette skapte, mens de ble lurt inn i total krig. Propaganda for å igangsette tidenes mest rasistiske og dødelige krig. Det er derfor vi sier nei til nasjonalsosialisme og den rasistisk Identitetspolitikken i dag. Vi har lært av historien. Vi nekter ikke barna å dra på skoletur til en forferdelig konsentrasjonsleir i det som var nazi-okkuperte Polen. Man oppsøker historien.
Trædal sin tilkortkommenhet ved å se verden som Jin Yang, er at han velger en slags forbudslinje med enkel dikotomi (tosidighet), framfor å bruke historien som vår beste alliert. For så å spørre de som før ikke visste: Vil dere gjenta historien? Det er brutalt. Det er krevende. Men alternativet er verre.
At man er politiker eller forsker, er ingen garanti for å få gode råd om hva som er farlige ideer, og hvordan de kan bekjempes. Hjelper virkelig no-platforming? Hjelper det å være moralpoliti i en svart-hvitt-debatt? Hjelper det at man påberoper noen retten til å mistenkeliggjøre noen på andres vegne, der man bruker terroren 22. juli 2011 for å stemple noen i debatten? Frykt for terror rettferdiggjør ikke sensur, når noen omtaler omtalen problematiske sider med noe på den sorte siden? Kompendiet som Anders Behring Breivik er fortsatt lett tilgjengelig på nett med et Google-søk med 39 essays fra «Fjordman». Var der noen som sa mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet. Men aldri naivitet?
Med de imponerende virkemidler vi har som mennesker og menneskelig skaperkraft, handler det å skape gode samfunn. Som også tillate at det gode vinner. Samtidig må vi ha mulighet til å studere det som ikke virker, feiler og dreper. Når noen, eller vi i fellesskap feiler.
Derfor sier jeg. Ut med sort-hvitt Yin Yang. Inn med alle farger i regnbuens nyanser og litt til. Dette for å motvirke politisk naivitet. Vi må tåle at vi blir krenka av historien, når vi står opp mot, og bekjemper verdens mest destruktive krefter.