Takk til Ullevål sykehus

I påsken fikk jeg oppleve å være pasient på Ullevål sykehus ortopediske avdeling, og det ble en god opplevelse. For mens nesten hele Norge hadde fri, fungerte sykehuset på topp.

Av Magni Gjæringen, snart 77 år

 

Jeg vet at Ullevål sykehus er et akuttsykehus, samtidig som det er både et lokalsykehus for deler av Oslos befolkning og et regionsykehus, og i tillegg har en rekke nasjonale oppgaver.

Jeg brakk lårhalsen og kom til Ullevål på kvelden skjærtorsdag. Her ble jeg tatt imot av en sykepleier, som visste hva som skulle gjøres og gjorde det. Like etter kom legen og jeg fikk all den informasjon og veiledning jeg trengte for å forstå hva som ventet meg. Alternative operasjonsmuligheter, risikofaktorer og opptrening med vekt på egeninnsats. Deretter ble det tatt røntgenbilder av bruddet.

Neste morgen kom legen og orienterte om hva røntgenbildene viste, og hvilken operasjon de ville anbefale. Det var en grundig gjennomgang. Jeg fulgte deres anbefaling, og jeg ble plassert i køen for operasjon samme dag, langfredag. Jeg ble den siste pasienten denne kvelden/natten, og var ferdig ca kl 02.00 natt til påskeaften.

Neste morgen, like etter morgenstellet kl 09.00 kom fysioterapeuten. Hennes budskap var tydelig: Du skal ut av sengen, opp og stå, og gå med krykker. «Avgjørende for opptreningen er at du trener hver dag, flere ganger om dagen.» Sykepleieren var like direkte; toalettbesøk, morgenstell, og sprøyter må du heretter ordne selv. Denne direkte måten å informere meg på ga trygghet.

Samtidig som alt dette profesjonelle medisinske fagarbeidet foregikk rundt meg, var alle jeg hadde kontakt med, utrolig nære, og til stede for meg og var sammen med meg.

Det er lenge siden jeg har ledd så mye, truffet så mange flotte unge fagfolk, hatt så mange gode samtaler, møtt så mye livsvisdom, opplevt så mye glede, og lært så mye om meg selv i møte med nye helseutfordringer, som på disse 4 1/2 døgnene på Ullevål sykehus.

Alle fagfolkene jeg møtte, både hjelpepleiere, fysioterapeuter, sykepleiere og leger, hadde en måte å møte meg som pasient på, som gjorde at jeg følte meg trygg, lyttet aktivt til det de sa, jeg kunne spørre, fikk svar, og følte meg ikke til bry. Hele tiden var det mye latter mellom oss.

Det kom frem at arbeidsmiljøet var godt. De trivdes på jobben, med jobben, og i hverandres selskap.

Jeg har enda en gang fått bekreftet hvor viktig det er at vi alle, uansett alder, holder oss i aktivitet, trener, går tur, og ler mest mulig.

Samtidig er det viktig å understreke at Norge har et godt helsevesen.

Takk til ortopedisk avdeling på Ullevål sykehus.