TV Visjon Norge er norgesmester i mirakelmøter – av det suspekte slaget. Visjon Norge-sjef Jan Hanvold er ansvarlig for farlig preking og praksis – sin egen så vel som den han importerer fra USA. Det er imidlertid flere som må stilles til ansvar. Våre kristne venner bør lese dette som en appell.
Har du hørt om Benny Hinn? Nei, ikke komiker Benny Hill, men predikanten. Hinn er blant annet kjent for å slå jakka si mot folk, som så deiser i gulvet (før han koser seg med luksushotell og andre herligheter – alt i Jesu navn). Nylig fikk Visjon Norge besøk av Hinns disippel og arvtaker, Orlando-baserte Rich Vera. Vera var et av trekkplastrene i kanalens Profetiske uker.
Sentralt i møtene, som ble vist i programmet «Studio Direkte», var at predikanten måtte adlydes. Betroelser om private forhold i familie, helse og jobb ble presset fram for åpen mikrofon, fulgt av ulike psykiske og suggestive reaksjoner. Fysisk dytting over ende var dog det hyppigste «mirakel». Profetier om suksess for pastor Jan-Aage Torp (som òg falt i gulvet) skremmer neppe mange, men Torps påfølgende hyllest på Facebook var en viktig påminning om at dette faktisk fortsatt er en del av det kristne Norge: «[O]ppslutningen om TV Visjon Norge er større enn noen sinne - alt fra Pinsebevegelsen til Normisjon!» Det er nok en overoptimistisk vurdering, men etter den nylige feiringen av kanalens «16 års-jubileum» – med hyllest fra etablerte og anerkjente kristne miljøer – er det likevel grunn til å si: Ta dere sammen, kristenfolk, som gjør det mulig for denne kanalen å gjenta slike arrangement. Dere skader troskyldige og uskyldige medmennesker.
Alt i første møte ville «profeten» at forsamlingen skulle «get drunk». Slikt «fyll» preget alle møtene: Vera skjøv personer i gulvet, og noen fikk såkalt hellig latter (på grunn av Guds kraft, ifølge Visjon Norge). Hva med risikoen ved gulvfall for eldre, syke mennesker? Her var folk med hjerteproblemer og kneproteser. Man kan også gjøre seg juridiske refleksjoner: Hva om en av de med hjertetrøbbel hadde fått et dødelig attakk i fallet? Kunne det ha utløst straffeansvar for predikanten eller TV-kanalen? Kvinnen med kneprotesene falt flere ganger – både før og etter at Rich Vera fikk vite at hun hadde kunstige knær …
Møtene inneholdt en rekke påstått mirakuløse helbredelser. En slagrammet mann fikk høre at han skulle bli fullstendig leget, men at det ville skje gradvis. Innledende «behandling» besto i å puffe mannen i gulvet gjentatte ganger. To eldre damer, dårlige til beins, ble fratatt krykker, skjøvet i gulvet og deretter befalt å løpe fram og tilbake foran podiet – hånd i hånd med «profeten».
Veras siste kveld holdt Visjon Norge bursdagsfest. Samarbeidspartnere gratulerte, og kanalen appellerte: «Gi en liten bursdagsgave». («Mars-aksjonen»: 1000 gir 1600 kr og 100 gir 16 000 kr. Slik «åndelig» kobling mellom tall og Guds vilje er en gjenganger på Visjon Norge. En spesiell versjon av å «så» penger for å få «høste» Guds hjelp.) I møtet forklarte Rich Vera at Satan ikke vil du skal snakke om Guds kraft. Han oppfordret: – Si: «Djevel, i kveld skal jeg piske deg»! Dette til tonefølge av Veras egen pianist. (Dette var stemningsskapende, repeterende bakgrunnsmusikk i alle møtene.)
Profetiske uker fortsatte – med enda to «profeter» Hanvold hadde invitert. Den ene var Dionny Baez, en hyppig gjest på kanalen – en slags fyllefestarrangør for barn. Stikkord for møtene: Vræling, vannskvetting, suggesjon. Siste gjest var William Undi, som har sitt daglige virke i Sør-Afrika. Undis fremste mål så ut til å være innsamling til Visjon Norge – ved hjelp av himmelske historier om predikanter som har gitt biler og penger fra seg og deretter fått mer av det samme tilbake.
Et fellestrekk ved de tre forkynnerne er at de fokuserer på «action» mer enn preken. Det mirakuløse og spektakulære står sentralt. Alskens sykdommer påstås helbredet – både i møtesalen og blant dem som sitter ved TV-apparatene. Predikantene kaller fram utvalgte mennesker i salen og «profeterer» over dem – og både unge og gamle faller i gulvet i fleng, angivelig slått av Den Hellige Ånds kraft. Støynivået er høyt.
Hvorfor skal man bry seg om denne virksomheten? Kan ikke Hanvold og Visjon Norge få holde på med sitt? Folk kommer vel til møtene frivillig – og vi har jo religionsfrihet? Jo, vi har trosfrihet og religionsfrihet – og det er nok ikke så mange kristne her i landet som finner mening i denne typen møter. Like fullt mener vi at virksomheten bør følges med et kritisk blikk i offentligheten av flere grunner – blant annet disse:
- Selv om det aktive miljøet bak disse seansene trolig ikke er stort i Norge, har TV-kanalen tusenvis av seere i Skandinavia – og i verden for øvrig er det denne typen "kristendom" som ekspanderer (Sør-Amerika, Afrika, Asia).
- En del av det som skjer i disse møtene, må karakteriseres som psykiske overgrep – for eksempel demonutdrivelser (som det var flere eksempler på i møtene med Rich Vera). Ofrene er gjerne folk som lider av psykiske plager, og som får forklart at det skyldes demoner.
- Det er mye penger involvert, og Visjon Norge driver aggressiv tigging, særlig rettet mot ensomme eldre som angivelig kan bli fri sine plager ved å «så» penger til kanalen.
Når det gjelder forkynnelsen, er den basert på såkalte «kunnskapsord», som «profetene» får direkte fra Gud – uten at de tar omveien om Bibelen. Dette er for øvrig et kjent trekk ved alle predikanter innenfor den såkalte New Apostolic Reformation. I tillegg til overnaturlige mirakler er «så og høste»-teologien viktig. (Denne er òg hovedingrediens i Jan Hanvolds eget virke.) Utvalgte bibelvers tolkes i en herlighetsteologisk ramme, der såkornet er penger og innhøstingen tolkes konkret i form av materiell velsignelse. Et par eksempler fra møtene med William Undi:
«Profeten» serverte flere mirakelhistorier fra sitt eget liv. Blant annet hadde Gud i 2016 bedt ham gi bort to biler han eide. Motstrebende adlød han – og, simsalabim! De neste åtte månedene mottok han på mirakuløst vis én ny bil hver måned! Budskapet var at om man tar et steg i tro, vil man bli materielt velsignet, ikke bare åndelig. Det er en lov i Guds rike. Her brukte han en søkt tolkning av Jesu lignelse om den fortapte sønn som eksempel (Lukas 15). Han hevdet at da denne sønnen valgte å forlate sin kummerlige tilværelse for å vende hjem til faren, så tok han et steg i tro – og ble belønnet med materiell velstand.
Ellers er det et særtrekk ved denne typen predikanter at «kunnskapsordene» fra Gud også gjør dem synske. Dette er særlig tydelig hos William Undi. Han kaller folk fram til podiet og forteller dem detaljerte opplysninger fra deres livshistorier (hva barna heter, fødselsdato til familiemedlemmer, hendelser i livet og så videre). Den som har lest litt om «hot reading» og «cold reading», vil gjenkjenne denne typen teknikker fra slik virksomhet som illusjonister og «klarsynte» benytter seg av. Dette har jo ingenting med kristendom å gjøre.
Ikke så rart Halvor Nordhaug og andre biskoper advarer mot Hanvolds kanal. Vi mener flere teologer og kirkeledere bør se det som et særlig ansvar – ja, en plikt – å kritisere dette uvesenet, selv om disse miljøene antakelig ikke er mottakelige for teologiske argumenter. (Opplevelser trumfer teori – ut fra forestillingen om at «Ånden gjør levende», mens «bokstaven slår i hjel».)
Det gjentatte maset om å støtte Visjon Norge økonomisk nådde nye høyder under det siste møtet med William Undi. «Profeten» fortalte at han hadde fått beskjed fra Gud om at sju personer i salen måtte gi 110 000 kroner hver, straks. Han oppfordret disse sju til å melde seg. Det så ut til at det var fem som responderte. Kameraet zoomet inn på en av dem. Undi «så» at mannen var 65 år, og han kom med flere personlige opplysninger – samt at mannen egentlig ikke hadde lyst til å gi denne summen. Etter hvert nikket han – til Undis og forsamlingens halleluja-rop.
I de ekstremkarismatiske miljøene Jan Hanvold og Visjon Norge representerer, er det et par bibelord som brukes flittig for å bringe kritiske røster fra troende kristne til taushet: Markus 3, 28-29 og Matteus 12, 31-32. I sistnevnte henvisning står det:
«Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.»
Resonnementet går slik: Det er Den hellige Ånd som virker i møtene (og som taler gjennom «profetene», som får folk til å falle i gulvet og så videre). Kritikk av møtene er derfor ensbetydende med å kritisere (= spotte) Den Hellige Ånd. Ergo: Den som kritiserer, setter seg utenfor Guds tilgivelse.
En slik type religiøst maktspråk er sannsynligvis effektiv medisin mot kritikk fra en god del kristne som oppfatter disse bibelversene som skremmende.
Dersom det er noen ånd i disse møtene, er den definitivt ikke hellig. Det er nok mer sakssvarende å kalle den vanhellig. Vi hører av og til reaksjoner fra enkelte kristne, som går omtrent slik: «Ja, Hanvold sier og gjør mye rart – og noen av forkynnerne han inviterer, er ekstreme – men Jesus blir jo forkynt. Det ville være synd å kaste barnet ut med badevannet». Til det har vi følgende svar: Ta det med ro. Det er ikke noe barn i dette vannet. Det er gode grunner til å spørre seg om dette vulgære sirkuset i det hele tatt kan kalles kristendom.
Dette skjer altså hos Visjon Norge: Folk manipuleres, dyttes over ende, loves velsignelse mot betaling. Medansvarlig for sirkuset er ukeavisa Norge IDAG, ved Bjarte Ystebø og Finn Jarle Sæle. Som Ystebø sier i sin gratulasjon til «sekstenåringen»: «Vi har vært med på alt som Visjon Norge har stelt i stand opp gjennom årene.» Medansvarlig er også kanalens sendepartnere, blant annet Evangeliesenteret. Men hva med kristen-Norge for øvrig? Langt flere bør stå fram – og ta et oppgjør med Visjon Norge.
Oddbjørn Johannessen, amanuensis ved Universitetet i Agder, foredragsholder og forfatter
Levi Fragell, livssynsdebattant. Tidligere generalsekretær Human-Etisk Forbund. Forfatter av boka Vi som elsket Jesus.
Sigmund Ådnøy, skribent. Forfatter av boka Tier der andre taler