«Sommerlykke», «sommervibber», «grillkos» – tilbud på grillmat er et sikkert tegn på at sommerferien nærmer seg. I dag finnes det flere gode plantebaserte varianter av typisk grillmat, som er både sunnere og dyre- og miljøvennlige.
Hva med å bytte ut koteletten i år, og samtidig gi kloden og dyrene en bedre fremtid?
Den gjennomsnittlige nordmann spiser sin egen vekt i kjøtt i året, og forekomst av livsstilssykdommer øker – og har økt i takt med kjøttforbruket vårt. De nasjonale kostrådene oppfordrer oss til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt (les: grillmat).
Det er et godt råd også av andre grunner.
Les også: Senterpartiet vil ha klimatoll på importkjøtt
Et høyt forbruk av kjøtt har flere negative konsekvenser enn de helserelaterte, og et sunt kosthold – med et lavt inntak av kjøtt – tilsvarer også et bærekraftig kosthold.
Kjøttproduksjon bidrar ikke bare til høye klimagassutslipp, tap av naturmangfold og forurensning, men til betydelig lidelse for dyrene i husdyrindustrien. Ikke nok med det, husdyrhold beslaglegger 83 % av jordbruksarealet i verden og bidrar til å fordrive vill natur.
Tettere kontakt mellom ville dyr, husdyr og mennesker øker sykdomsrisikoen ved at zoonoser kan oppstå, slik vi har sett med koronapandemien.
I fjor sommer sjokkerte Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» ved å gi et innblikk i norske grisefjøs.
Dokumentaren førte til et økt fokus på lovbrudd, men grisene lever fortsatt liv fjernt fra naturlige behov – i trange binger, på harde betonggulv. Purkene behandles som «fødemaskiner», og grisungene slaktes etter kun et halvt års levetid. Dyrevelferdsproblemer er gjennomgående hos alle landbruksdyrene, som følge av kommersialisering av dyrenes verdi og økt press på effektivitet.
Både i kyllingindustrien og fiskeoppdrettsnæringen er dyrevelferden presset til bristepunktet på grunn av kraftig intensivering.
Produktivitet-svekst de siste tiårene har ført til at det nå er sau og storfe som spiser mest kraftfôr av de norske husdyrene. Kraftfôr som i større grad består av importerte råvarer.
Verken sauen eller kua drar lenger til «seters for å gjøre seg fet». Sauene blir ofte tatt ned fra fjellet tidligere for å «fetes opp» med kraftfôr, mens utmarksbeite ikke holder god nok kvalitet for den høytytende melkekua.
Les også: – Ingen trenger å spise kjøtt, så det burde ikke være obligatorisk å servere det ved skolene
Det er også verdt å nevne at 80 % av dyr som dør på utmarksbeite dør av sykdom og skade urelatert til rovdyr – men sterkt relatert til den effektiviserte driften.
Sterke næringsinteresser tar gjerne til orde for at man ikke støtter norsk landbruk om man velger vekk kjøttet. Ser man derimot på utviklingen de siste årene har kjøttproduksjonen skutt i været, samtidig som det er blitt færre gårder og tilstanden for norske bønder tilsynelatende ikke har blitt noe bedre.
Nofima rapporterte nylig at 69 % av befolkningen i løpet av koronakrisen har blitt mer opptatt av selvforsyning og norsk matproduksjon. Kun noen uker tidligere la NIBIO fram tall om at selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr nå er på skarve 36 %.
Ifølge Nord Universitet kan man derimot øke denne betraktelig om man erstatter mer kjøtt med plantemat. Ved å spise plantebasert støtter man derfor framtida til norsk landbruk.
I juni og juli er det flere norske grønnsaker i sesong, og det finnes noen plantebaserte ferdigprodukter basert på norske eller nordiske råvarer – det trengs flere.
Vi trenger «en vekst- og innovasjonssatsing for å bidra til at ferdigvarer med norske råvarer tar posisjoner i kategorier med plantebasert mat», slik Norske Felleskjøp påpekte i forbindelse med jordbruksoppgjøret.
Den norske grøntnæringen er for tida preget av stor usikkerhet knyttet til arbeidskraft og mangel på forutsigbarhet. Gartnerhallen uttalte nylig at jordbruksavtalen ikke egnet seg til å opprettholde produksjonen i grøntnæringa.
Når en har et system som er rigget for å klø husdyrbonden på ryggen, og et storting som blindt godtar politikken, er ikke det så rart.
Les også: Talor Browne fikk høre at donuts ikke er noe for nordmenn (Dagsavisen +)
Om vi skal få bukt med klima- og naturkrisen, og samtidig bedre både folkehelsa og situasjonen for dyrene, er vi nødt til å redusere produksjonen og forbruket av kjøtt.
Vi trenger en ambisiøs, tverrsektoriell og tydelig landbrukspolitikk for mer enn bare husdyrprodusentene. Stortinget ba i mars regjeringen om å gjennomføre tiltak som «stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år». Det er en spe start.
En måte vi som forbrukere kan «stimulere» på er å legge grønt på grillen i år.
PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.