Debatt

Sykehussaken speiler et samfunnsproblem

Nei, Raymond, folk stoler ikke på myndighetene lenger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Stoler ikke folk på myndighetene lenger?» Slik kommenterte en irritert byrådsleder Raymond Johansen bystyredebatten i desember 2018 om utbyggingen av Oslo Universitetssykehus Gaustad. Flertallet – Ap og H – hadde gått inn for planene om å samle Oslo Universitetssykehus på Gaustad. Kommentaren var et blinkskudd – men jeg tror ikke at han skjønte hvorfor.

Johansen rørte nemlig ved et tiltakende problem i dagens samfunn. Vanlige mennesker opplever at de styrende i samfunnet har lukket seg inn i bobler. Avstanden til de styrte øker, og kommunikasjon foregår i hovedsak nedover. Samtidig øker de styrendes behov for egenmarkering. Byrådet i Oslo kjøpte Jaguar tjeneste-elbiler til tross for at de kunne kommet akkurat like langt med el-biler til under halve prisen. Byrådet bevilget seg 125 millioner til å feire at Oslo er blitt europeisk miljøhovedstad, mens Frelsesarmeen fikk redusert bevilgning til omsorg for de svakeste. De styrende har vansker med å forklare hvorfor Norge skal selge strøm til utlandet mens strømprisene her hjemme stiger til himmels. Man kan mene mangt om bompenger, men misnøyen med de stadig økende beløpene blir ikke tatt på alvor. Og hvorfor har ikke politikerne tatt inn over seg nobelprisvinners Dennis Mukweges påminning om at Norges el-bilsatsing og digitalisering hviler på grov utnyttelse av mennesker i fattige land? Er el-bilsatsingen bare avlat for den uhemmete oljevirksomheten i Nordsjøen?

I sykehussektoren teller direktørers behov for å realisere sine ideer åpenbart mer enn fagfolks påpekning av ideenes manglende evne til å imøtekomme pasientenes – medmenneskenes – behov. Og sykehusene organiseres etter modell av bilverksteder: Man kommer (helst for egen maskin), man diagnostiseres, man behandles, man betaler (evt. via trygden), man går (helst for egen maskin), etter kortest mulig opphold. Dette kalles «pakkeforløp». Sykehusene gjøres til industribedrifter og pasienter og ansatte til umælende, enkelt administrerbare objekter. Omsorg er et uklart begrep som kommunene får ta seg av i institusjoner som ikke finnes.

Norge er et av verdens beste land å leve i. Bedre for vanlige mennesker enn EU-landet Frankrike, for eksempel. Der er avstanden mellom elite og folk enda større enn i Norge. Derfor har man fått de gule vestenes opprør. Vi har ikke for vane å gjøre opprør i Norge; kanskje er det for kaldt her, eller problemene har ikke nådd kritisk nivå. Ennå stemmer bare hver fjerde velger på de høyrepopulistiske protestpartiene Frp og Sp. Men tendensen er der: eliten, politikerne, lederne og myndighetene fjerner seg fra folket og sine ansatte. EU fremstår som den foreløpige sluttsteinen i utviklingen: Europas overordnete utvikling styres av en klikk i Brussel som ikke er demokratisk valgt og som ikke kan avsettes ved valg. Systemet er sementert på de markedsliberalistiske «fire friheter». Disse kan ikke endres, selv om de har ført til dyp krise i land i Sør-Europa. EU har også vist seg ute av stand til å motvirke den autoritære, antidemokratiske utviklingen i EU-landene Polen og Ungarn.

Nei, Raymond, folk stoler ikke på myndighetene lenger. Det er på tide at du og andre styrende lar dere inspirere av leder for Socialdemokratiet i Danmark, Mette Fredriksen. Her er 3 sitater av henne:

• I den siste tid har jeg besøgt alle egne i Danmark. I en tid, hvor sociale medier fylder meget, tror jeg, vi har behov for at lytte noget mere til hinandens håb, drømme og bekymringer».

• «Jeg har været i praktik som blant andet sygeplejerske på Hvidovre hospital og som Falck-rædder i Aarhus. Hold nu op, hvor er fagligheden stor! Og tonen god. Men de løber stærkt. Der er brug for et opgør med bureaukratiet i den offentlige sektor.»

• «Det var ikke I, der forlod socialdemokratiet. Det var vi, der forlod jer. Men nu er vi tilbage!»

Løsningen, Raymond, er ikke revolusjon eller å legge ned EU. Løsningen ligger nederst i hierarkiet. Løsningen består i at de styrende på alle nivåer går ut i virkelighetens verden og lytter også til vanlige mennesker, ansatte og fagfolk som ikke tilhører de styrendes indre krets. Dere må åpne for like fri kommunikasjon oppover som nedover. Våger dere det? Vanlige mennesker er ikke umælende objekter, men levende individer med håp, drømmer, bekymringer og innsikt. Det kan hende at de vet noe dere ikke vet og skjønner noe dere ikke skjønner. Systemene må ikke først og fremst tjene seg selv, sine innvidde og «markedene», men menneskene der ute. Gjør sosialdemokratiet det i dag? Gjør du det med dine jaguarer og avfeiing av fagfolk i sykehussaken? Mette Fredriksen kan ha skjønt noe du og altfor mange med deg ikke har skjønt. Men det er ennå tid, Raymond. Til å selge jaguarene og til å endre kurs i sykehussaken i Oslo. For å nevne noe. Og til høsten er det kommunevalg.

Mer fra: Debatt