SYKEHUS-NORGE FØR OG NÅ
Året er 2019. Nylig var jeg et selskap hvor jeg kom i snakk med en dame på 80 år. Hun forteller følgende : En kald januardag i år gikk hun gjennom en ryggoperasjon. Hun måtte møte på sykehuset kl. 7.00 fastende . Hun blir operert på en onsdag og planen er at hun skal skrives ut fredag to dager senere. Hun får mast seg til en dag ekstra. Ingen tilbud om rehabilitering.
Året er 1980 . Den gang var jeg 28 år og gikk gjennom en ryggoperasjon. Ble innlagt på Nevrokirurgisk avdeling dagen før operasjonen som var vanlig for alle den gang. Jeg fikk snakke med kirurgene, anestesipersonalet, fysioterapeuten og andre. Det viktigste for meg var at jeg fikk roet meg ned, blitt litt kjent i avdelingen og vendt meg til at her skulle jeg få hjelp. Våkne opp i sykesenga, slippe å tenke på at jeg må ut i kulda. Jeg var innlagt der i 10 dager etter operasjonen og overført til et flott rehabiliteringssykehus.
Eksemplene gjelder mange tusen. Hver dag møter engstelige mennesker grytidlig til operasjoner. Dette er brutalt.
Hva har skjedd med Sykehus-Norge i perioden 1980 til 2019 ? Og hva har skjedd med rike Olje-Norge ?
Liggetiden i Norge er sterkt redusert og mye av forklaringen er at sykehusene har for få senger og for mange pasienter som bl.a. skyldes befolkningsvekst, økende antall eldre. Er dette noen stor overraskelse ?
I 1980 var det 22 000 somatiske senger i Norge. Drøyt 35 år senere var sengeantallet redusert til 10 800 senger. I samme perioden har befolkningen økt fra fire til fem millioner.
Norge ligger lavest i Vest-Europa når det gjelder liggetid og mange av disse landene har dårligere økonomi og en høyere befolkning enn Noge
Psykisk helsevern Året er 1855 og den gang var Norge et fattig jordbrukssamfunn. Likevel tok de seg råd til å bygge Gaustad psykiatriske sykehus som var landets første . I dag går psykiatrien for
Lut og kaldt vann. Fra 1980 til 1996 har antall sengeposter blitt halvert. Det samme gjelder liggetiden på psykiatriske sykehus. Denne nedbyggingen fortsetter og ca. 100 plasser forsvinner hvert år. I 2017 var det totalt 3746 sengeplasser igjen. Dette skjer uten at hjelpetilbudet i brukernes nærmiljø og hjemkommune er blitt tilsvarende styrket. Terskelen for å få hjelp på poliklinikkene er svært høy.
Og i de fleste tilfeller blir pasientene skrevet ut til det store intet. Samtidig øker befolkningsveksten, antallet mennesker med psykiske lidelser og traumatiserte flyktninger.
Men har Norge penger til dette? Svaret er JA. Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet. Hvert år forsvinner milliarder i skatteparadiser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Sverige er et land Norge kan sammenligne seg med. Undersøkelser fra Sverige viser at Norge årlig taper 150 milliarder i skatteinntekter. Store selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser og da slipper de å betale skatt.
Da FrP og Høyre fikk regjeringsmakten i 2013 ble arveavgiften fjernet fra 1.1.2014 som betyr tapte inntekter til fellesskapskassa. En fattig fellesskapskasse betyr at færre med psykiske helseutfordringer kan få forsvarlig helsehjelp.
Veien å gå for å gi et godt og forsvarlig helsetilbud til alle er å styrke offentlig sektor gjennom økt skattekontroll, fjerne smutthull i skatteloven, gjeninnføre arveavgift for de som arver mer enn 5 millioner, kamp mot skatteparadiser, private profittinteresser og økt beskatning av de rikeste.
Rødt er partiet som har skjønt at veien til et godt og trygt Sykehus-Norge er å styrke offentlig sektor. Fordi fellesskapet fungerer.
Gunn Pound