Over 2.100 mennesker står i sykehjemskø i Norge, kunne TV 2 melde onsdag forrige uke, dagen etter at omsorgsforsker Einar Vetvik uttalte til Aftenposten at kommunene har undervurdert behovet for sykehjemsplasser.
Denne saken kom i kjølvannet av historien om 103 år gamle Alfhild Valeur som ikke får sykehjemsplass. At flere eldre skal kunne bo hjemme lenger er en god tanke, men det må være en mulighet for dem som faktisk klarer seg med hjelpen fra hjemmetjenesten. Det må ikke erstatte et fullverdig sykehjemstilbud. At kommunene avviser personer som har behov for sykehjemsplass er et tegn på at prioriteringene er for harde. Det trengs flere sykehjemsplasser, men også flere ansatte.
Den siste tida har vi fått historier som den om Åge Villi Kristiansen, som ikke fikk tilstrekkelig sårstell, og opplevde å få larver i såret sitt. Det var Fagbladet og Fri fagbevegelse som brakte historien som også fikk pårørende til en 91 år gammel dame til å stå fram og fortelle om hvordan kvinnen ble liggende i store smerter over flere måneder, og måtte vente opp mot fire timer på medisiner som skulle dempe smertene. Begge disse historiene kommer fra sykehjem eid av selskapet Norlandia. Men også ved offentlige sykehjem ropes det om alvorlige konsekvenser av mangelfull bemanning.
Norsk Sykepleierforbund har kommet med et krav om at Oslos byråd sørger for 200 nye sykepleierstillinger ved sykehjemmene de neste to årene. Fagforeningen får rapporter fra sine medlemmer om at sykepleierne ikke rekker å gi smertelindrende medisiner. Ifølge Sykepleierforbundet er bemanningen den samme som den var før samhandlingsreformen i 2012, selv om beboerne ved sykehjemmene er mer pleietrengende enn før.
Når valgkampen nå er ferdig bør situasjonen i landets eldreomsorg bli gjenstand for en større gjennomgang. Både kapasitet og kvaliteten på tilbudet ved sykehjemmene må under lupen. Vi tåler ikke flere historier om sykepleiere som ikke får gjort jobben sin skikkelig.