Innenriks

Svekket tilgjengelighet er dårlig samfunnsplanlegging

Regjeringens forslag til nye byggekrav tyder på samfunnsplanlegging uten tanke på framtidens behov.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen har foreslått å endre forskriften til plan- og bygningsloven for å gjøre det enklere og rimeligere å bygge boliger. Forslaget innebærer, blant mye annet, innskrenkede arealkrav, flere dørterskler, brattere ramper og reduserte krav til lysforhold – alt sammen en begrensning av den fysiske tilgjengeligheten. Vi som har skrevet under denne kronikken er bekymret.

Dramatisk tilbakeslag
Da dagens TEK ble innført, var det etter mange års kamp for at vi i Norge skal bygge boliger for alle. Gradvis har vi fått gjennomslag. Hvis de foreslåtte endringene blir vedtatt, vil det være et dramatisk tilbakeslag for tilgjengeligheten i norske boliger. I dag er andelen tilgjengelige boliger bare 10%, og det er mange som strever med å fungere i de boligene som finnes. Vi trenger flere, ikke færre, tilgjengelige boliger.

Tilgjengelighet = bokvalitet
Universell utforming gir god bokvalitet gjennom tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å bruke. Den såkalte snusirkelen for rullestoler var i utgangspunktet ikke bare et mål på tilgjengelighet for funksjonshemmede, men også et mål på god bokvalitet. En bokvalitet som kommer oss alle til gode, men er særlig viktig for de mange som ikke kan løpe opp tre etasjer med fire handleposer i hendene eller som trenger ekstra plass på badet. En bokvalitet som gjør at vi alle kan bo godt, besøke hverandre og ha valgmuligheter på boligmarkedet.

Bryter med vedtatt politikk
Gjennom flere offentlige dokumenter har regjeringen uttrykt en visjon om at samfunnet skal ha plass til alle. Den har også sagt klart og tydelig at universell utforming er viktig for at folk skal kunne fungere i en egnet bolig og delta i samfunnet. Norge har vedtatt en menneskerettighetskonvensjon som sier at funksjonshemmede har rett til en tilfredsstillende boligsituasjon for seg selv og sin familie. Man har vært opptatt av at den økende andelen eldre vi kommer til å få i samfunnet vårt, skal kunne bo hjemme og klare seg selv lengst mulig. Ikke bare fordi de eldre helst vil dette selv, men også fordi det er god samfunnsøkonomi. Hvis regjeringen nå vedtar de foreslåtte kravene, bryter den med sine egne intensjoner, forpliktelser og mål.

Det dreier seg om deg og meg
Departementet som har kommet med forslaget, gir uttrykk for at de nye kravene ivaretar de fleste av oss. De bygger på undersøkelser som flere ganger har blitt kritisert for å være for lite grundige og som spriker med folks egne erfaringer. Mange funksjonshemmede vil få problemer med å snu rullestolen sin med de arealkravene man nå vil innføre. Dørterskler og små baderom kan være en uoverkommelig hindring innendørs for mange eldre. For bare å nevne noe. 

Med departementets forslag, innskrenkes betydningen av universell utforming radikalt. Hele befolkningsgrupper tas ut av den normen som er definert som «alle». Funksjonshemmede teller ikke lenger, og det gjør heller ikke alle de eldre som er skrale til bens.

Vi vil minne om at dette ikke kun dreier seg om noen få mennesker, noen «andre», som enkelt kan defineres ut, som kan settes i omsorgsbolig eller flyttes på institusjon. Det dreier seg om oss alle - om deg og meg. Hvem som helst av oss kan brekke et ben eller få et funksjonshemmet barn, og forhåpentligvis blir vi eldre en dag. Og alle må vi betale den prisen det koster å stenge noen utenfor.

Dårlig samfunnsøkonomi
Prøver man å spare noen byggekroner på å redusere boligkravene, får man økte utgifter på andre områder. Det koster å spesialtilpasse boliger som kunne vært gode nok om de eksisterende kravene ble fulgt, drifte institusjonsplasser til gamle som kunne klart seg hjemme og levere ut ekstra hjelpemidler til funksjonshemmede som egentlig kunne klart seg uten. Går man på akkord med bokvaliteten, er det altså ikke bare urimelig overfor dem som blir direkte rammet. Det er også dårlig samfunnsøkonomi og lite framtidsrettet. Flere utredninger har konkludert med at prisen for god bokvalitet ikke trenger å være så høy, hvis man planlegger riktig fra begynnelsen av. Tvert imot er det store samfunnsmessige gevinster på å bygge med god tilgjengelighet.

Sikre framtiden
I disse dager er det mange som er begeistret for universell utforming. En fersk holdningsrapport viser at stadig flere ser verdien av å bygge universelt. Så hvorfor svekke kravene nå? Nå som vi endelig var på vei til å kunne skape den bokvaliteten mange av oss har ønsket og alle vil være tjent med. Vi ber regjeringen ta inn over seg at nåtidens samfunnsplanlegging skal sikre framtiden.

Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund
Wenche Frogn Sellæg, leder i Statens seniorråd
Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet
Nils Erik Ness, forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Mer fra: Innenriks