Debatt

Svak og uforpliktende klimapolitikk

Klimameldingen skal snart behandles i Stortinget. Den bør sees i sammenheng med hva som er nødvendige klimapolitiske grep i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter å ha flatet ut et par år steg verdens utslipp av den viktigste klimagassen CO2 igjen i 2017.Også utslippene av de andre viktige gassene metan (CH4) og lystgass (N2O), øker. Ifølge Paris-avtalen forplikter landene seg til å arbeide for å begrense utslippene slik at den globale temperaturesvært hln ikke stiger mer enn 1,5  grader over førindustriell temperatur. Det er enighet om at utslippene må reduseres umiddelbart og raskt. Det blir mer kostbart jo lenger en venter.

Norge har betydelig høyere utslipp av klimagasser enn gjennomsnittet i EU. Tar vi også med norske bidrag til internasjonal fly- og skipstrafikk blir gjennomsnittet av klimagasser pr.  person svært høyt. Norge eksporterer dessuten enorme utslipp gjennom petroleumsprodukter (tilsvarende10 ganger norske utslipp) og gjennom eierskap i selskap via Oljefondet. Samtidig mener våre politikere at Norge har overoppfylt internasjonale forpliktelser. Mye dreier seg om kvotekjøp. Norske utslipp av klimagasser innenlands er ca 3 % høyere i 2016 enn i 1990. CO2 økte hele 23,5 %.

Klimameldingen gir liten grunn til optimisme når det gjelder rask reduksjon av norske utslipp. Svakheter ved meldingen er:

- Ideelle mål uten overbevisende tiltak

- Uklarhet om hva "norske utslippsreduksjoner er

- Liten satsing på karbonfangst og lagring

- Klimatiltak sees ikke i sammenheng med oljepolitikken. Kritisk sett kan den tolkes som en strategi for regjeringens politikk  på petroleumsfeltet.

Et av de få konkrete forslagene er en opptrapping av bruk av biodrivstoff til veitrafikk til 20% i 2020. Gevinsten av dette er tvilsom siden biodrivstoff oftest er langt fra klimanøytralt.

I motsetning til Norge har Sverige ambisiøse og konkrete planer om 63% reduksjon i 2030. I utgangspunktet er både Sveriges og Danmarks utslipp mye lavere. Sveriges var ca halvparten av Norges i 2016. Isabella Løvin, Sveriges minister for utvikling, samarbeid og klima skriver i the Guardian  17. april under overskrift "For å lede klimasatsingen må landene binde seg tilnull-utslipp". Sverige har vedtatt en lov om null nettoutslipp i 2045. Hun trekker fram land både i Europa og utenfor som har vedtatt ambisiøse planer. Pinlig, men ikke uventet, er Norge ikke nevnt. Uten null-utslipp vil vi gi opp å stanse klimaendringene. Analytikerne i Climate Action Tracker (CAT) har slått fast at den norske regjeringens nåværende kurs ville ført til 3 - 4 graders  global oppvarming dersom andre land fulgte vårt eksempel.

Konklusjon.

Besteforeldrenes klimaaksjon etterlyser en betydelig mer ambisiøs klimapolitikk, større ansvar for egne utslipp, konkretisering av målene og klimabudsjett (utslippsbaner) for ulike sektorer. Norge bør være ærlig nok til å ta et større ansvar for den stadig alvorligere utvikling av klodens klima. Knapt noe land har større klimafotavtrykk pr. innbygger og samtidig økonomiske ressurser til å gjøre noe.

Det er all grunn til å frykte at meldingen som her foreligger til behandling i Stortinget vil stå seg svært dårlig i ettertidens lys.

Besteforeldrenes klimaaksjon ved Hans Martin Seip, prof. em. og Finn Bjørnar Lund (nestleder)

Mer fra: Debatt