Debatt

Subjektiv livskvalitet eller helse?

Folkehelseinstituttets Erik Nord har levert et forsvar for subjektiv livskvalitet foran god helse og et langt liv (Dagsavisen 3.1.18). Det er viktig og nødvendig når Helsedepartementet nå etterspør gode mål på livskvalitet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi deler gjerne livskvaliteten inn i en subjektiv og en objektiv del. Objektiv livskvalitet refererer gjerne til verdier som frihet, autonomi, deltakelse, mestring og helse. Men hva er subjektiv livskvalitet? Nords svar er: «hvor godt man personlig opplever livet og hvor positiv sinnsstemning man stort sett er i». Her grenser Nord til å begå den samme feil som dem han kritiserer.

Den første delen av Nords svar, «hvor godt man opplever livet», er forankret i individets opplevelse. Det er denne forankringen som gjør forståelsen subjektiv. Slik subjektiv livskvalitet begriper vi gjerne med begreper som «tilfredshet med livet», «subjektivt velvære» (av Helsedirektoratet kalt «trivsel») og «glede» (også kalt «lykke» etter det amerikanske «happiness»).

Den andre delen av Nords svar, «hvor positiv sinnsstemning man stort sett er i», er mer problematisk. Hvis sinnsstemning skal oppfattes som at man er tilfreds, trives og kjenner glede, kunne han greid seg uten denne tilføyelsen. Så han må mene noe annet. Da er det nærliggende å se på sinnsstemning som noe vi kan observere utenfra, noe objektivt. Vedkommende fremtrer som nedstemt eller oppstemt, engstelig eller åpen, forvirret eller klar. Men observerer vi nærmere, slik psykologer gjerne gjør, er kanskje det som fremtrer som oppstemt, åpent eller klart likevel ikke slik. Under kan det ligge både nedstemthet, engstelse og forvirring. Slik sett, er vedvarende positiv eller negativ sinnsstemning kanskje like mye et spørsmål om psykisk helse som om livskvalitet.

Men betyr ikke det å ha god psykisk helse det samme som å ha god livskvalitet og omvendt? Nei, absolutt ikke. Vi må skille mellom helse og livskvalitet. Helse, psykisk som fysisk, er noe vi bedømmer objektivt på grunnlag av observasjon (atferd) og, selvfølgelig, rapport om subjektive forhold (tanker, følelser). Vurdering av helse foretar vi ut fra andres perspektiv enten det er jeg selv som gjør det eller andre. Dette står i rak motsetning til vurderingen av min subjektive livskvalitet. Den er det bare jeg som kan uttale meg om ut fra mitt perspektiv.

Dette skillet er også praktisk viktig. På samme måte som med fysisk sykdom, kan man ha en alvorlig psykisk sykdom og likevel kjenne glede og synes at livet slett ikke er så verst. Eller, man kan være psykisk frisk, men synes at livet er noe dritt for tiden. Mange sykdommer, både psykiske og fysiske, klarer vi ikke å behandle så godt som vi kunne ønske. Å tilrettelegge for best mulig subjektiv livskvalitet kan vi likevel klare selv om sykdommen er alvorlig.

Men er ikke min egen uttalelse om at jeg har en positiv sinnsstemning et godt kriterium på at jeg har god subjektiv livskvalitet? Nei. Det er ikke engang et nødvendig kriterium. De viktigste bidragene til god subjektiv livskvalitet finnes etter min mening i det jeg har kalt «De syv psykiske helserettighetene» (www.arneholte.no), ikke i juridisk forstand men i human. God subjektiv livskvalitet har vi når vi har: En følelse av identitet og selvrespekt – en følelse av at man er noe og er noe verdt. En følelse av mening i livet – en følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en. En følelse av mestring – at det er noe jeg duger til, noe jeg får til, nesten samme hva det er, bare det er noe. En følelse av tilhørighet – at man hører til hos noen, hører til et sted. En følelse av trygghet – at man stort sett kan tenke, føle og utfolde seg uten å være redd. En følelse av deltakelse – at det betyr noe for andre hva jeg gjør eller ikke gjør. En følelse av fellesskap – at jeg har noen å dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner meg, som bryr seg om meg og som jeg stoler på at vil passe på meg når det trengs. Jeg er ikke helt alene. Ingen av disse punktene inneholder positiv sinnsstemning, ikke tilfredshet, ikke trivsel, ikke glede. Alle refererer likevel til opplevelser, uavhengig av faktiske forhold (objektiv livskvalitet). Å måle dem, er ingen sak.

Jeg vil gjerne ha god objektiv livskvalitet med god helse og evne til å mestre livets utfordringer. Men la meg beholde mitt melankolske sinnelag. La meg for guds skyld slippe å være lykkelig. Først av alt, gi meg et samfunn som leverer på «De syv psykiske helserettighetene». Da kan jeg godt bli gammel, kanskje også syk.

Mer fra: Debatt