PEDAGOGIKK: Kommende lærere skal rustes til å møte barn og unge som hele mennesker, skriver kronikkforfatterne.FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Styrk pedagogikken!

Ny 5-årig lærerutdanning – skylles barnet ut med badevannet?

Kronikken er skrevet i samarbeid med Peder Haug, professor ved Høgskulen i Volda, Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Hedmark og Hilde Wågsås Afdal, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

 

Forutsetningen for barns læring er at de blir sett og bekreftet som hele mennesker. Dette ivaretas i lærerutdanningen kun av pedagogikkfaget. Denne siden av lærerutdanningen må derfor styrkes – og ikke svekkes.

Læreryrket er en bærebjelke i samfunnet. Derfor er regjeringens planer om å styrke lærernes kompetanse og gjøre lærerutdanningen til en 5-årig masterutdanning fra høsten 2017 fornuftige.

Regjeringens forslag har imidlertid en stor svakhet: Det er ikke forankret i forskningsbasert kunnskap om hvilken kompetanse lærerne må ha for å møte bredden i de utfordringer skolen står overfor – det ruster ikke kommende lærere til å møte barn og unge som hele mennesker. Regjeringens hovedgrep er at lærerstudentene kun skal fordype seg i skolefag i utdanningen og ikke i de mange menneskelige og pedagogiske utfordringer de vil møte som lærere i skolen. Regjeringens forslag får dermed to uheldige konsekvenser: Pedagogikkens rolle som fagdisiplin og vitenskapsfag i lærerutdanningen svekkes. Resultatet vil bli en svekkelse av lærernes profesjonskompetanse.

Konsekvensen av regjeringens forslag er at pedagogikken svekkes som fagdisiplin fordi faget får mindre plass i lærerutdanningen. Dermed svekkes også vitenskapsfaget pedagogikk og dets rolle som hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap om skolen. Profesjonaliseringen av skolen må være forankret i en vitenskapelig og etisk kunnskapsbase. Regjeringens forslag vil svekke pedagogikkens muligheter for å være det fagovergripende «limet» i utdanningen. Da blir også det vitenskapelige grunnlaget for lærernes profesjonsutøvelse svakere. Vi registrerer at kunnskapsministeren i Stortinget 6. april uttalte at regjeringens forslag ikke vil få slike konsekvenser. Et samlet pedagogikkmiljø vurderer det imidlertid annerledes. Vi kjenner forskningen og vi har førstehåndserfaringen fra lærerutdanningen. Det vil være et stort paradoks om kunnskapsministeren ikke skulle lytte til det pedagogiske fagmiljøets vurderinger og de sterke bekymringer fra dette miljøet for de negative konsekvensene av regjeringens forslag.

Svekkelsen av pedagogikken vil få som konsekvens at lærerens profesjonskompetanse også svekkes. Regjeringens tenkning er preget av en idé om at den gode lærer må kunne faget han eller hun underviser i. Det er det ingen som er uenig i. Regjeringen overser imidlertid skoleforskningen som viser at læreryrket stiller større krav til læreren. Utover skolefaglig kompetanse må lærerne også kunne etablere gode emosjonelle og sosiale relasjoner til elevene og motivere dem til innsats. Forskningen løfter også fram lederrollen – gode lærere er gode ledere. Dette er kompetanser som krever fordypning og øvelse, de må modnes fram over tid. Regjeringens høringsutkast avdekker en manglende forståelse for hvordan denne sammensatte kompetanse utvikles i lærerutdanningen. Kommende lærere skal rustes til å møte barn og unge som hele mennesker, mens de arbeider med de skolefaglige målene. Det er det kun pedagogikkfaget som kan ivareta på en syntetiserende og fagovergripende måte i utdanningen. Regjeringens forslag tar altså ikke høyde for kompleksiteten i de utfordringer skolen vil stå overfor i framtida. Regjeringens intensjoner om å heve lærernes kompetanse har fått en slagside: I iveren etter å styrke lærernes faglige kompetanse undervurderer de kjernen i lærerprofesjonen: Å danne barn og unge som hele mennesker. Slik risikerer vi å skylle barnet ut med badevannet!

1. april fikk Kunnskapsdepartementet overrakt et opprop med nær 1.700 underskrifter fra det pedagogiske fagmiljøet ved universiteter og høgskoler og fra lærere i skolen. Oppropet løfter fram følgende perspektiver som må styrkes i det videre arbeidet med lærerutdanningen:

• Norsk skole trenger lærere med pedagogisk dybdekunnskap!

Skolen trenger et lærerkorps med en kompetanseprofil som dekker skolens samlede behov. Da må arbeidsgivere kunne velge blant søkere med ulik dybdekunnskap for å bygge et godt samlet lærerkollegium ved den enkelte skole. Det innebærer at studentene må kunne fordype seg i et pedagogisk emne i utdanningen.

• Skoleforskningen slår fast at læreryrket er et «menneskeyrke»!

Barn og unge har et grunnleggende behov for å bli bekreftet og anerkjent som det mennesket det er for å kunne tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreplanen legger opp til. Dette er en nødvendig forutsetning for all faglig og sosial læring i skolen. Dette er grundig dokumentert i skoleforskningen. Barn og unge som ikke blir anerkjent vil i større grad tape motivasjon og sakke akterut i læreprosessen. Forskningen viser at marginalisering og frafall i skolen i stor grad skyldes at disse grunnbehov ikke blir ivaretatt i opplæringen. Disse perspektiver er det kun pedagogikken som kan ivareta i lærerutdanningen.

• Pedagogikk må fortsatt hete pedagogikk!

Regjeringen foreslår å samle pedagogikk og RLE i et nytt fag kalt «profesjonsfag». Dette er problematisk. Det vil sende ut et signal om at de skolefaglige miljøer primært skal drive med fagundervisning, mens pedagogene skal ta seg av profesjonsperspektivet. Det svekker erkjennelsen av at alle fag i lærerutdanningen er profesjonsfag. Betegnelsen profesjonsfag vil samtidig tilsløre det faktum at pedagogikken er hovedleverandør av teoretisk og empirisk kunnskap om undervisning og læring og om lærerens yrkesutøvelse. Pedagogikk bør derfor fortsatt hete pedagogikk i lærerutdanningen.

• Spesialpedagogisk kompetanse må utvikles i lærerutdanningen!

Skal vi lykkes i å motvirke marginalisering av utsatte grupper av barn og unge i samfunnet må den spesialpedagogiske kompetanse tilføres skolen fra lærerutdanningene. Det vil være et radikalt brudd med ideen om den norske fellesskolen om denne kompetanse skulle tilføres skolen fra andre institusjoner.

Vår oppfordring til regjeringen er derfor: Styrk pedagogikken i den nye 5-årige lærerutdanningen! Ikke svekk den.