«De gærne har’e godt» er Rockheims utstilling av humorens plass i norsk populærkultur siden 50-tallet. Stutum er kanskje ikke «rock», men pop var han. Rockheim åpner utstillingen i Trondheim torsdag. Bygd opp rundt et Chat Noir i miniatyr – revyscenen der navnet Stutum dukket opp første gang. Da som en major i etterretningstjenesten som hadde dummet seg ut.
For eventuelle yngre lesere: Stutum var en oppdiktet karikatur. Som ble kjent som innringer i radioprogrammene til Toto Osvold i 1972, et verbalt fyrverkeri som fortsatte å plage programlederen i rundt 20 år til. Som rasist, sexist, skattesnyter, hjemmebrenner, råkjører og generell motstander av alle slags forbud. «Direkte livsfarlig å være nordmann», mente han. «Vi lever i en politistat. Direkte diktatur». Figuren ble en institusjon, men førtidspensjonerte seg tidlig siden Sand syntes han fikk for mange tilhengere som tok ham på alvor. I dag hører vi stemmen hans runge høyere enn noen gang i kommentarfeltene på nettet. Vi kan lure på om Stutum selv er blitt statssekretær eller noe sånt. Nei, Stutum bor i Spania nå, sammen med sine gode venner, fortalte Bjørn Sand da Rockheim presenterte utstillingen sin i går.
Når vi hører igjen de gamle opptakene med Stutum slår det oss at han ikke høres så ekstrem ut lenger. Virkeligheten har overgått fantasien. Stutum kom for eksempel «Top Gears» bilbølle Jeremy Clarkson mange år i forkjøpet. Trygg trafikk? «Driver ikke med annet enn elgskilt og redusert fart». «Fart er ikke farlig. Det er de jævlige bråstoppene som tar knekken på deg», mente Stutum. Utslipp av CO2? «Alminnelig real eksos. Svisj ut tuten så er den borte», forkynte han. Restriksjonene, promillegrenser og alt, var som å «henge strikken rundt halsen på bilfolket».
Stutum var mildt sagt skeptisk til dem som tenkte annerledes politisk. «Går det an å få kjøpt sånt overvåkingsutstyr privat, du», spurte han Totto Osvold. Som representerte moralen i samtalen. Den gjennomtenkte fornuften som skulle korrigere rabulisten. Men i virkeligheten var visst rollefordelingen omvendt, avslørte de spøkefullt i går.
Er ikke spørsmålet om utflagging av norsk industri et av de mest sentrale i vår tid? Stutum så tidlig fordelene med å være «hvite Gud fra nord»: «Negre er billige folk. Det går et av dusin av dem på en vanlig norsk månedsgasje. De er ikke noen der som hoier om arbeidervernlov og LO og sykekasse og lørdag», forklarte han. Dette er lenge siden. Nå er det søndagen man må forsvare. Et alternativ, da som nå, var å importere billig arbeidskraft og stue dem sammen på små rom med høy husleie. Hans svigerfar hadde «stablet pakistanere lagvis i hagan i et hønsehus». Do hadde de nede på Østbanen, og på fritida malte de huset hans.
Ett av Stutums gamle glansnummer het «17. mai», Samtalen foregikk den 18., og bare irritasjonen var sterkere enn bakrusen, For barnetoget har blitt forstyrret av «gule mann og Ahmed». «Det er jo en norsk dag. Det skulle vært portforbud for all skurven», raste han. Lenge før noen kom på at man kanskje kunne forby alle andre flagg enn norske i barnetoget.
Stutum ble kjent parallelt med framveksten til Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. De var nok et forbilde da, men etterkommerne i Fremskrittspartiet er blitt oppslukt av sin egen makt, mener Bjørn Sand nå. De mest ekstreme meningene er tatt over av mindre grupperinger som Pegida, uten en tilsvarende samlende kraft. Og Stutum kommer neppe tilbake fra sitt eksil i Spania, sånn som andre meningsbærere gjør til stadighet.