Strengere vindkraftpolitikk

Vi må se med nye øyne på konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker.

Vindkraft på land har fått mye oppmerksomhet det siste året og vekker sterke følelser hos mange. Nettopp derfor er det viktig at vi har en vindkraftpolitikk som blir forstått og som gir forutsigbare rammer for de som blir berørt.

På få år har mye endret seg innen vindkraft. 

Les også: «Regjeringen forsøker å dempe konfliktnivået rundt vindkraftprosjekter»

Teknologien har utviklet seg raskt, og kostnadene har gått ned. I 2021 løper fristen for elsertifikater ut, en støtteordning som gjør det mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi. Det bygges derfor ut mange steder. Dette er ønsket og lagt til rette for av ulike regjeringer, Storting og lokale interesser gjennom mange år.

Samtidig tilsier den raske teknologiutviklingen og de mange utbyggingene at vi må se med nye øyne på konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker. Enkelte prosjekter har fått svært mye oppmerksomhet, med krav fra motstanderne om at konsesjonen trekkes tilbake.

Men en konsesjon er en rettighet som er gitt etter en lang og grundig prosess.

Selv om vi skulle ønsket det, kan vi ikke trekke tilbake denne rettigheten når byggingen er i gang og utbygger har investert millioner. Ingen næringer kan ha slik uforutsigbarhet.

På den andre siden er det ikke vanskelig å forstå frustrasjonen hos naboer som etter mange års venting opplever at en vindkraftpark får en annen utforming enn den som opprinnelig ble foreslått. I stortingsmeldingen for vindkraft på land foreslår vi en rekke innstramninger, hvor kravene til nye vindkraftverk skjerpes og kommunene får en tydeligere rolle i konsesjonsbehandlingen enn tidligere.

Nå skal ikke kommunene bare være høringspart, men også delta aktivt i hele prosessen.

I tillegg blir det en regionvis samlet behandling slik at hele fylket, eller regionen, skal sees under ett. Dette er viktig for lettere å kunne vurdere sumvirkninger og virkninger for den eksisterende produksjonen og kraftnettet.

Enkelte mener kommunene bør få vetorett. Dette er ikke riktig vei å gå. For det første har kommunene under dagens system i praksis vetorett allerede. Myndighetene har knapt har gitt konsesjon til et vindkraftverk der kommunene har vært imot.

Flere kommuner har siden ombestemt seg. Vi vil nå ta grep slik at kommuner skal kunne stole på at det de sa ja til, er det prosjektet som blir bygget.

For det andre er en sikker og stabil kraftforsyning et nasjonalt ansvar.

Det er gode grunner for at det fortsatt skal være slik. Ny og eksisterende kraftproduksjon, kraftforbruk og overføringsnett krever samordning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I tillegg skal nasjonale miljøhensyn sikres. Det ivaretas best gjennom konsesjonsbehandling etter energiloven, ikke gjennom kommunal behandling etter plan- og bygningsloven og dermed kommunal vetorett, slik enkelte tar til orde for.

Noen mener vi heller bør oppgradere vannkraften i stedet for å bygge ut mer vindkraft. Det meste av vannkraften er enten bygget ut eller vernet. Vi har Europas beste vindressurser, og vindkraft på land har lavest utbyggingskostnader. Vindkraft kan derfor være et grunnlag for både næringsutvikling og energiomlegging på lang sikt.

Vi har i dag et kraftoverskudd, og det vil vi ha i flere år framover.

Les også: Kritiserer vindkraft-innstramming: – Regjeringen er 20 år for sent ute (Dagsavisen +)

Samtidig kan kraftbalansen variere mye mellom år og sesonger, og både kraftproduksjon og kraftledninger tar mange år å få på plass. Vi kan ikke slå oss til ro med en god situasjon i kraftforsyningen i dag. På lang sikt vil vi bruke mer elektrisitet, og vi skal erstatte fossil energi i flere sektorer. Forbruket vil øke i årene som kommer.

Vannkraften har tjent oss godt, og lagt grunnlaget for at Norge i dag har en fornybar kraftforsyning. Men potensialet for ny vannkraft uten store naturinngrep er begrenset. Og de som kjenner historien vet at det har vært store konflikter knyttet til nettopp slik utbygging i Norge før.

Derfor kan vi ikke avskrive vindkraft framover, men vi kan stille langt strengere krav til nye prosjekter. Når det gjelder lokal og regional medvirkning, vektlegging av natur og tiden det tar for å få avklart et prosjekt. Vi mener det fortsatt skal være rom for videre utbygging i Norge, men vi må ta ned utbyggingstakten. Men vi må roe ned debatten – og vi må roe ned utbyggingen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.