Streiker i dag mot regjeringens ønskefirma

I dag streiker ubersjåfører i storbyer i USA, Storbritannia og Australia mot slavevilkårene de arbeider under, mens Stortingets transportkomité behandler loven som skal legge til rette for Uber i Norge.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) forsøker å pakke regjeringens lovendring inn i fine ord som ”fortsatt seriøs og trygg næring”, ”fortsatt høge krav”, ”fortsatt gode arbeidsvilkår ”osv osv.

I realiteten er hele reformen motivert for å legge til rette for selskaper som Uber, løsarbeidersamfunnets spydspiss. Høringsinstansen ble en vits, og tilliten til fair play og redelighet i norsk politikk brytes effektivt ned.

Det er bare å se på bildemontasjen, så ser du hvor det politiske trykket har vært. Du kan også se på iveren etter å ønske velkommen til Uber blant disse politikerne også etter at regjeringen sendte saken til Stortinget.

Derfor har regjeringen også parkert  høringsinstituttet som en vits. Tunge høringsinstanser som fylkeskommunene, Regelrådet, politiet, funksjonshemmedes organisasjoner, LO og næringen ble feid til side.  Det samme med den forskningsbasertefagkunnskapen, som slo fast at regjeringens forslag er det verst tenkelige.

Beslutningen var tatt på forhånd. I realiteten skjedde det på Granavolden, der det i regjeringsplattformen ble slått fast som mål: ”Økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten”. Uber-lobbyen blant statssekretærer og andre på bakrommet kunne innkassere seieren over norske småbedrifter, nok en gang. Det skjedde først på Jeløya. ”Et viktig samfunnsoppdrag” fra Sundvollen i 2013, er avlyst. Med ”sentrumspartiers” aktive innsats.

Når statsråden i tillegg sier at ”Delingsøkonomiutvalget” – et rent Uber-utvalg i sammensetning og konklusjoner – ble lagt til grunn for lovforslaget, er det ikke mye rom for tvil. Det handler om Uber, ikke om norsk transportpolitikk og arbeidsliv.  

Hva er så Uber?

Uber har brutt lover overalt, for å presse seg inn i markedet på egne særvilkår, med enorme midler til lobbyvirksomhet og til dels korrupsjon. Å betale sjåførenes bøter var en del av utgiftene med å etablere seg. I Norden og det meste av Europa måtte de til slutt gi opp, etter oppgjør med rettsvesen og skattemyndigheter.

Men de hadde altså en politisk heiagjeng fra øverste nivå – som ga blaffen i lovbrudd, skattesnyteri, prisdumping basert på underskuddsdrift og sosial dumping for sjåførene. (Se bildet). Nå kan de innkassere seieren gjennom et lovverk som er skreddersydd for Uber så langt som overhodet mulig.

Alle som vil kan skaffe seg drosjeløyve med egen bil, og spekkhogge på de deler av markedet man ønsker. Slik kan en profesjonell næring med ryddige vilkår undergraves, sammen med tilbudet til publikum døgnet ”overalt, alltid”.

Løsarbeidere på hobbybasis

Avtalene mellom Uber, Lyft og andre plattformselskaper er oppskriften på løsarbeidersamfunnet – der all makt ligger hos plattformeieren, alt ansvar på sjåførene. Kjernen er å omgå arbeidsgiveransvaret, men beholde makten over virksomheten.

Modellen er omstridt lovmessig i alle land, men Uber trenerer avgjørelsene

Aldri lønnsomt

Streiken i dag er knyttet til at Uber går på børs, etter ti årsunderskuddsdrift i milliardklassen. Verdsettingen diskuteres i finanskretser, og mange spør seg hvilke idioter som vil kjøpe aksjer i et selskap med slike tall, og som selv sier i prospektet at det kanskje aldri blir lønnsomt.

Dem om det.

I vår sammenheng er poenget at vi har en regjering som vil legge ut en rød løper for dette selskapet, slik at det kan ta markedsmakten fra norske drosjeeiere, og flytte store deler av omsetningen til skatteparadis. Sjåførene, som vil være avhengig av en plattform med markedsmakt for å få turer, vil blø. Sosial dumping skal etableres i Norge med aktiv politisk bistand.

Løgner på rad

Noen var kanskje i god tro i starten, og trodde på historien om at dette handlet om ny teknologi, digitalisering, mer effektiv bruk av biler etc. Men det er lenge siden det var mulig å være så naiv.

Sannheten har vært kjent i flere år. ”Ridesharing” i USA har ført til mer bilbruk, tetting av bygater, flere ulykker, og elendighet for både eksisterende og de nye taxisjåførene. Som alltid før viser det seg at fri etableringsrett IKKE gir fungerende markeder, men total ubalanse.

Som på 80-tallets USA – der et eksperiment med frislipp av taxi i storbyene førte til reregulering med både antalls- og prisbegrensninger etter kort tid. Etter åtte selvmord fra ruinerte sjåfører, vedtok New York City i fjor å sette stopper for nye uberlisenser, og la inn krav om minstelønn for alle sjåfører.

All denne kunnskapen preller av på de norske regjeringspartiene. Med landets tre største PR-byråer og de største Oslo-mediene på laget har uberlobbyen lykkes i å legge premissene.

Ikke rart tilliten er borte hos norske småbedriftseiere, som trodde på fair play, demokratiske spilleregler og at også borgerlige politikere sto for et arbeidsliv der man skal ha anstendig lønn for arbeidet.

Statsminister Erna Solberg skrev før 1. mai 2017 i DN: ” Det er viktig å unngå en utvikling i retning av ”normale” heltidsjobber hvor det ikke går an å leve av lønnen”.

Hun mente det ikke. Hun hadde møte med Uber-gründer Travis Kalanick i Davos, men har avslått alle møter med norsk taxinæring.