Debatt

Støtt ungdom i kamp for sin fremtid

Et håp for fremtiden ligger i fortvilelsen og raseriet som nå vokser i mange unge som forstår hva som står på spill og som handler deretter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ved åpningen av FNs klimatoppmøte i Polen 3. desember uttrykker Sir David Attenborough fortvilelse over at våre ledere ikke gjør det som er nødvendig: «Hvis vi ikke handler nå, står vi foran et sammenbrudd av sivilisasjonen». Leder for Natur og ungdom, Gaute Eiterjord, er på Dagsrevyen synlig berørt over at ledende norske politikere ikke har forstått alvoret. Klimagassutslippene reduseres på langt nær nok, og vi subsidierer leting etter olje og gass som ikke kan brukes om klimamålene skal kunne nås.

FNs klimapanel beskriver i sin siste rapport tre ulike fremtidsbilder over hva som kan skje. Det mest alvorlige av disse er bekrivelsen av konsekvensene hvis den global oppvarmingen blir på rundt 3 grader i 2100. Dette vil føre til en klimakatastrofe som truer grunnlaget for videre liv på kloden. De fleste vil være enige i at dette unngås Verden er likevel i dag fortsatt på en kurs mot enda større oppvarming.

Svært mye kunne vinnes om det var mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid. Klimaforskere flest mener at det trolig er for sent å oppnå dette. Men hvis politikere viser lederskap og sørger for å gjøre det som FNs klimapanel så klart har påpekt er nødvendig, kan en fortsatt håpe på å oppnå det som svarer til det nest beste av de tre utviklingsveiene som FNs klimapanel beskriver. Dette er en situasjon hvor global gjennomsnittstemperatur, om et 10-år eller to, regelmessig vil ligge 1,5 grader over førindustrielt nivå og nå en topp på rundt 2 graders global oppvarming i midten av århundret. Om atskillige sterkere tiltak settes i verk fra nå av, kan temperaturen begynne å synke igjen fram mot år 2100. Også en slik utvikling vil få store konsekvenser for verdens økosystemer, matproduksjon og for liv og helse for dagens unge.

Hvis det var kjent at et dødelig virus var i ferd med å spre seg verden rundt, ville trolig alt som står menneskelig makt vært mobilisert for å stoppe dette og dem som med vitende og vilje bidro til en slik spredning. Når det gjelder å bidra til klimaendringer, er holdningen en helt annen. Det er fullt lovlig og akseptert av en majoritet av politikere, i Norge og internasjonalt, å spre «klimaviruset» i form av klimagassutslipp som blir værende i atmosfæren og som vil skade mennesker og annet liv på jorden i mange hundre år framover.

Et håp for fremtiden ligger i fortvilelsen og raseriet som nå vokser i mange unge som forstår hva som står på spill og som handler deretter. Skolestreiken for klima som svenske Greta Thunberg startet før valget i Sverige sprer seg globalt. Hun var med da rundt 10 000 demonstrerte i Finland. Nå planlegges skolestreiker ved alle de store byene i 20 regioner i Australia. Natur og ungdom er med og oppmuntrer til likende aksjoner i Norge.

Attenborough peker på manglende lederskap som et hovedproblem. En majoritet av våre ledende politikere synes ikke å ha forstått hvilke farer som truer, ikke bare fattige i andre land, men også våre egne barn og barnebarn.

Bare to politiske partier på Stortinget stemte mot et statsbudsjett som bidra til at "klimaviruset" fortsetter å spe seg.

Mer fra: Debatt