Debatt

Stortingets nei?

I dag skal Stortinget behandle prioriteringsmeldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste». La oss håpe at representantene sier nei til hovedforslagene som fremmes der, fordi de legger faktisk til rette for alvorlige krenkelser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Meldingen tar som et gitt premiss at ressursene er så knappe, så ubøyelige, at alvorlige krenkelser framstilles som nødvendige. Det tas f.eks. som gitt at ressursene er så knappe at ikke alle som er så syke at de trenger intensivplass kan få det! Det tas som gitt at ressursene er så knappe at alvorlig syke ikke kan få tilgang på den behandling som best kan hjelpe!

Prioriteringsmeldingen er gjennomsyret av en særskilt helseøkonomisk tenkemåte, av QALY(«Quality Adjusted Life Years»)-logikken og dens brutale prioritering. Når en slik logikk legges til grunn blir det sannsynlig at de som forventes å bli friske igjen og ha mange såkalt gode leveår foran seg får hjelpen de trenger, mens helsehjelp til mange andre kommer i fare ved typisk å bli framstilt å være til liten nytte og koste mye. QALY-logikken legger til rette for helsemessig diskriminering av dem som er i den vanskeligste situasjonen og trenger hjelpen mest.

Denne helseøkonomiske tenkemåten har vært med oss en god stund allerede (se lenke) og har gjort stor skade, bl.a. ved å påvirke skapelsen og fordeling av helseressurser. Det er grunn til å tro at mange av de mest vanskeligstilte ikke har fått helsehjelp som de har hatt stort behov for. Det er grunn til å tro at mange har dødd som kunne ha levd, uvisst hvor lenge.

Med prioriteringsmeldingen kommer flere virkemidler som legger til rette for QALY-logikkens brutale prioriteringer; blant annet ønskes prioriteringstenkemåten integrerert i nasjonale faglige retningslinjer og i helseutdanningene. Det er som om det legges til rette for et gigantisk krenkelsesapparat, der en brutal virkelighet vil komme til syne der mange av de mest vanskeligstilte befinner seg, og særlig hvis helsepersonell retter seg lydig etter prioriteringsmiljøets vilje.

Uten å trekke parallellen for langt, men det er likhetstrekk mellom prioriteringsmeldingens økonomiske tenkemåte og det tyske naziregimets brutale prioriteringer. Naziregimet satset betydelig på folkehelse og forebygging av sykdom og som et resultat ble hoveddelen av befolkningen friskere enn før. Det var «den nye medisinens» lyse side, forteller Hugh Gallagher. Men den mørke siden var at mange uhelbredelig syke og alvorlig funksjonshemmede ble avlivet. Begrunnelsene var blant annet økonomiske; om knappe helseressurser som ble vurdert å være til mer nytte rettet mot den friske delen av befolkningen.

«Kongens nei» er en film om vår konge som sa nei da det gjaldt, stilt overfor et illegitimt nazistisk regime. La oss håpe at vi i dag får høre Stortingets nei, stilt overfor viljen til et annet illegitimt regime. Skulle det bli et «ja» vil beslutningen være uten legitimitet sett fra et perspektiv forankret i det siviliserte samfunn, der anerkjennelsen av alle menneskers likeverd og med samme menneskerettigheter utgjør et grunnfundament, og der alvorlige krenkelser ikke aksepteres.

Astrid Musland

frittstående sosiolog

Mer fra: Debatt