Større forskjeller med Høyre-skolen

Det er interessant at Høyre foreslår å kutte i de nye lærerstillingene, samtidig som de hevder de vil ha en mer tilpasset opplæring for elevene.

Under den rødgrønne regjeringen har det faglige nivået i skolen gått betydelig opp, søkningen til lærerutdanningen har økt med over 50 prosent, og mange flere lærere tar etterutdanning. Det gjenstår fortsatt utfordringer i norsk skole, men dette er viktige tegn på at vi er på rett vei.

Høyres Afshan Rafiq forsøker likevel i sitt innlegg i Dagsavisen 23. november å skape et inntrykk av at Høyre står alene om å satse på lærerne og det faglige nivået i skolen. Sannheten er at den rødgrønne regjeringen systematisk har satset på lærerne og på kvalitet i den offentlige skolen, noe vi nå begynner å se resultatene av. Dersom Høyre igjen får overta, vet vi fra forrige gang de regjerte at vi kan forvente en betydelig økning av antall privatskoler og et økt testregime i skolen. Det vil undergrave den videreutviklingen av opplæringen i fellesskolen vi nå er i gang med, for å løfte alle elever. Resultatet kan bli større forskjeller mellom elevene og mellom skolene.

Den rødgrønne regjeringen har styrket kvaliteten i skolen ved å forsterke lærerutdanningen, hevet kravene til hva lærerne skal kunne i de fagene de skal undervise i og vi tar mer av regninga for lærernes etterutdanning enn før. Vi er også i gang med å øke lærertettheten i skolen, slik at alle elever skal bli sett og få opplæring på sitt eget nivå. Det er interessant at Høyre foreslår å kutte i de nye lærerstillingene, samtidig som de hevder de vil ha en mer tilpasset opplæring for elevene.

I tillegg er vi i gang med å fornye ungdomsskolen. Vi vil gjøre undervisningen mer praktisk og variert i alle fag, slik at alle elever får mer utbytte av skoletimene. Ved å innføre valgfag får elevene også større mulighet til å følge sine egne faglige interesser, noe som i seg selv kan føre til økt motivasjon.

Jeg vil også nevne den kraftige satsingen vi har gjort på å øke gjennomføringen i videregående skole. Frafallet har vært stabilt på om lag 30 prosent i flere tiår. Først med den rødgrønne regjeringen ble dette satt på dagsorden, og nå bruker vi om lag 500 millioner over tre år på et systematisk arbeid for å bidra til at flere fullfører.

Rafiq må nok også innse at Høyre ikke kan ha eierskapet til Kunnskapsløftet for seg selv. Selv om reformen ble forberedt av Høyre, ble den justert og iverksatt av SV da de rødgrønne overtok. Blant annet har vi lagt om de nasjonale prøvene, slik at de i dag er mye bedre redskaper for å gi elevene gode tilbakemeldinger og til å videreutvikle undervisningen, framfor å rangere skoler. Hvis vi ser på hva Høyre har gjort i Oslo, kan vi forvente at antall tester i skolen vil øke med Høyre i regjering. Det vil ta mer tid fra undervisningen og skape økt byråkrati for skolene.

Den rødgrønne regjeringen har fortsatt mye ugjort. Jeg er ivrig etter å fortsette arbeidet med å skaffe flere faglig dyktige lærere til skolen og å sikre at alle elever lærer mer og gjennomfører et trettenårig skoleløp, blant annet ved å gjøre opplæringen mer praktisk og variert. Dersom høyresida overtar regjeringsmakta om et års tid, kan vi forvente at disse ambisjonene erstattes av et nytt privatiseringseksperiment og et omfattende testregime i norsk skole.