Ville havnearbeiderne i Drammen fått fortrinnsrett for arbeid i Drammen havn om ILO-konvensjon 137 som skal sikre fortrinnsretten hadde vært innført i norsk menneskerettighetslov?
I Holshipdommen har Høyesterett vurdert forholdet mellom EØS-avtalen og grunnlovfestede rettigheter og til den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge har sluttet seg til.
De vurderer Grunnlovens $ 101 som handler om streikerett. Høyesterett er usikker på om den også omfatter boikott. Men det er ikke avgjørende for konklusjonen:
(124) Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31. På denne bakgrunn finner jeg ikke grunn til å ta bestemt stilling til hva som er korrekt folkerettslig forståelse av fortrinnsrettsbestemmelsen i ILO-konvensjon nr. 137.
Høyesterett viser også i dommen til EU-domstolens behandling av EMK artikkel 11 som også handler om streikerett:
115) For avgjørelsen av denne saken er det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt rett til boikott overhodet er vernet av EMK artikkel 11. Hvis EMK artikkel 11 skal forstås slik at den beskytter rett til boikott, er denne retten undergitt samme proporsjonalitetsbegrensning som andre rettigheter som er vernet av denne bestemmelsen, se artikkel 11 nr. 2
Norsk høyesterett har, etter press fra EFTA-domstolen altså konkludert med at menneskerettigheter om de er vernet av Grunnloven eller tatt inn i norsk lov så må de altså veies opp mot EØS-avtalens bestemmelser.
Det er bra at Støre styrker arbeidstakerrettigheter posisjon i norsk lov, men det gir dessverre ikke forrang foran EØS-avtalen, ikke en gang etter norsk lov. Og vi vet at om saken går videre så anerkjenner ikke EU-domstolen at verken menneskerettigheter eller ILO-konvensjoner har forrang foran EUs traktat. Og EFTA-domstolen er en ren kopidomstol.
Arne Byrkjeflot