Aftenposten baserte seg på denne påstanden i sin kritiserte kampanje ifjor, der de hevdet at kun #1av100 voldteksmenn ble dømt. Men er denne påstanden korrekt? Påstanden baserer seg på Voldtektsutvalget rapport NOU 2008:4 der mørketallet: "8000 - 16000 blir voldtatt hvert år" ble fremsatt første gang.
Media tok dette for god fisk når den kom og skrev mye om dette i store krigsoverskrifter, som eksempelvis her i VG. "Nye sjokktall om voldtekter: 8000 - 16000 blir ofre hvert år"
Voldtektsutvalget legger altså til grunn -i sin mørketallsberegning - tall fra forskningen (Den skjulte volden: Pape 2004) som har sendt ut et spørreskjema til et reprensentativt utvalg i Oslos befolkning, og omregner det til å gjelde hele Norge. Er det redelig bruk av forskningsresultat av voldtektsutvalget? Hva sier forskerne om en slik tolkning av deres rapport? Åpenbart ingenting siden det har gått så mange år og de er fremdeles tause.
Når en tenker litt på det - er det et korrekt bilde som gjengis av omfanget i en forskning som kun stiller spørsmålet: "Har du blitt voldtatt eller blitt utsatt for forsøk til voldtekt?". Forskerne får et svar fra den ene siden, den - som er fornærmet - men hva med den andre siden? Den som er anklaget? Er det etisk riktig - i et så betent tema som voldtekt - å kun spørre hvordan den ene parten i en påstått voldtekt har opplevd situasjonen?
Hvis en er oppriktig opptatt av å finne ut av tilstanden i samfunnet, hadde det ikke vært mer etisk riktig i samme spørreskjema å stille spørsmålet: "Har du blitt anklaget for å ha voldtatt eller å ha forsøkt voldta noen?" og fulgt opp med spørsmålet: "Hvis så, mener du at anklagen er riktig eller uriktig?". For å få en mer balansert og korrekt bilde av tilstanden og omfanget i samfunnet? Hvordan hadde forskningen i omfanget sett ut da?