Stopp pengegaloppen

Det holdt på å gå galt. Da Stortinget skulle vedta lønningene til seg selv og regjeringsmedlemmene, hadde lønnskommisjonen foreslått å øke lønna til statsministeren og statsrådene med 3,8 prosent. Ett prosentpoeng over det arbeidstakerne får i år. Heldigvis satte presidentskapet foten ned.

Stortingspresident Tone W. Trøen fra Høyre sa til Dagsavisen i går at både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bør ha samme økning som partene i lønnsoppgjøret, men Stortinget burde gått lenger og knyttet godtgjørelsen direkte til andre ytelser de folkevalgte vedtar.

Kjernesummen i det norske trygdesystemet er Grunnbeløpet i folketrygden. Det er for tida på 96.883 kroner. Dersom Stortinget velger å knytte sin egen lønn til dette, slipper politikerne å havne i en situasjon der de gir seg selv en langt mer sjenerøs økning enn de unner landets pensjonister. Rødt har foreslått å sette lønna til 8 G. Også SV-leder Audun Lysbakken ønsker å knytte stortingslønningene tettere til trygdeytelsene. Forslaget om å gi kronetillegg og ikke prosenttillegg, og det samme beløpet som pensjonistene, er godt. Spesielt etter de skandaløse overskridelsene i garasjeprosjektet. Dette er to forslag Stortinget bør se nærmere på.

Lønnskommisjonen ville unngå at statsrådene blir hengende etter toppledere i staten. Men hvorfor skal politikerne sammenligne seg med direktører og ikke pensjonister? Er ikke trygdemottakerne fine nok?

I stedet for å bruke den elleville pengegaloppen i de statseide selskapene som en unnskyldning for fetere politikerlønninger, bør politikerne sørge for at statens ledere lønnes på et langt mer edruelig nivå enn i dag. Når topplederne i de åtte selskapene på børsen som har direkte statlig eierskap tjener nesten 100 millioner til sammen, bør alarmen gå i Næringsdepartementet. Så høyt og så lenge at statsråd Torbjørn Røe Isaksen våkner fra dvalen.