Kultur

Stopp klimakampen: 18 år med fiasko er nok!

Jeg skjønner at miljøminister Tine Sundtoft er forpliktet til å være klimaentusiast. Det jeg skulle ønske var at hun så på fakta, sluttet med symbolpolitikk, og begynte med ekte miljøvern i stedet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Klimakampen har nemlig blitt en parodi. Og etter 18 år med klimahysteri, er det på tide å påpeke at keiseren er kliss naken.

Energisparing er helt OK

La meg først si en ting: Energisparing er fine greier. Det redder ikke regnskogen eller pandaen, men sløsing er aldri bra, og det gir fordeler til byggeierne, leiere, og samfunnet. Men innsparingen har ingenting med «å redde jorden» å gjøre. Det redder bare oss, og utsetter energimangelen som kan komme.

En liten og langsom trussel

IPCC har nå fastslått at «den raske og voldsomme oppvarmingen» er på magre 0,85 grader siste 160 år, og nå har «feberkurven» stått stille i flere år. Men viktigst av alt: Det globale forbruket av fossil energi har økt i alle disse 18 klimahysteriske årene.

Ingen fossilkutt = ingen CO2-kutt.

Heller ikke på det kommende klimamøtet vil noen land forhandle om kutt i fossil energiproduksjon – som er eneste effektive måte å kutte CO2-utslipp. Hvorfor? For fossilkutt vil få både energipriser og verdens matvarepriser til å eksplodere. Det vil skape opprør og hungersnød. Derfor nøyer man seg med gode intensjoner og selvbedrag.

Er virkelig jorden, naturen og menneskeheten truet?

Absolutt! Men ikke av harmløs CO2, som er livsgrunnlaget for alle planter og vekster på jorden. Andre trusler som giftutslipp, tørke, matmangel, vannmangel, ressursmangel, trengsel, krig, kjemikalier, smog, overfiske, masseflukt, miljøkriminalitet, plastavfall, avskoging, søppelberg, kloakkutslipp, erosjon, overbefolkning og artsutryddelse står i flokk. Alle disse problemene fortsetter under klimaradaren, og klimakampen stopper dem ikke.

Vi har et snes miljøproblemer – ikke bare ett.

I min nye roman «Nakenape» (Fair Forlag) påpeker jeg hvordan klimamenigheten har brukt 18 år på å tette ett av hullene i SS Jordkloden. Men tetter man bare ett hull, går båten fortsatt til bånns. Er virkelig klima problemet som er mest truende og haster mest? Hvem bestemte det, basert på hva, og hva ble problem nummer to på listen? Det vil jeg gjerne at Trine Sundtoft svarer på.

CO2-kutt redder ingenting

Hvis vi kuttet 100% CO2 i morgen, (i stedet slipper vi ut mer) ville det fortatt være 19 hull i båten vår. Og på toppen av det hele ville klimaskifter fortsette! Klimaskifter er nemlig natur. De er ustoppelige. Vi har ingen kontroll over jordens klima, og vil aldri få det, så hvor kommer denne voldsomme hybrisen fra? Hvem tror vi at vi er? Guder?

Avblås klimakampen

Etter 18 år med resultattørke det på tide å ta tak i alt det andre som truer. Det blir 200.000 flere mennesker på jorden hver dag, så bygg gjerne energieffektive hus og alternative energikilder. Men avblås kampen mot harmløs CO2, og begynn med skikkelig miljøvern igjen. Det er bedre enn å holde på 18 år til med selvbedrag.

Mer fra: Kultur