Temaet for Dagsnytt Atten 8. April var at regjeringen vil at ufrivillig barnløse skal legge frem politiattest for å få kunstig befruktning. Regjeringen ønsker dette i tråd med anbefalinger fra bioteknologirådet i 2014 for å hindra at personer har som begått overgrep mot barn skal få barn. Det var også premisset for debatten på Dagsnytt Atten der FrPs helsepolitiske talsperson på Stortinget, Åshild Bruun-Gundersen debatterte dette med postdoktor Eira Bjørvik som kritiserte regjeringen for å generalisere en stor gruppe ufrivillig barnløse gjennom å kreve politiattest.
Mitt anliggende med denne kronikken er ikke å diskutere om det skal kreves politiattest for personer som vil motta en kunstig befruktning. Dette gjøres allerede ved adopsjon og for fosterforeldre, og jeg har ikke forutsetninger i denne anledningen for å diskutere akkurat dette spørsmålet hverken prinsipielt eller konkret. Naturligvis må det må gjøres gode vurderinger som sikrer at at barn vokser opp i trygge hjem.
Det som derimot er mitt anliggende, og som jeg har et problem med, er at Bruun-Gundersen og konstruerer en kobling mellom pedofili, vold, overgrep og bruk av illegale rusmidler. Hun sier at "hvis man kan redde ett barn fra å bli født inn i en familie med overgripere, voldsmenn eller pedofile", så må man gjøre det man kan. Deretter sier hun at "er du dømt for voldshendelser, narkotikaforbruk eller sedelighetsforbrytelser så skal du heller ikke få barn.". Jeg finner hennes utsagn vanskelig å tolke på annen måte enn et personer som har brukt illegale rusmidler (og som er straffet for dette) er potensielle overgripere, voldsutøvere og pedofile. Følgelig skal de heller ikke ha barn.
Selv er jeg dømt for besittelse og bruk og jobber i dag for avkriminalisering og avstigmatisering. I mars holdt jeg et innlegg på vegne av sivilsamfunnet på side-eventet 'Addressing stigma: continuing the discussion' i FNs narkotikakommisjon i Wien. Side-eventet var arrangert av FN-kontoret for narkotika, Norge, Canada, Estland og Uruguay og handlet om hvordan vi kan unngå å stigmatisere personer som bruker rusmidler, og hvilken betydning stigma og holdninger overfor personer som bruker rusmidler har å si for innsatsen på rusfeltet.
Jeg presenterte Dianova International sin kampanje #QuitStigmaNow og tok opp hvordan helsevesen, arbeidsgivere og media kan unngå stigmatisering. Advarselen til media handlet om å unngå alarmerende toner, bestrebe seg med objektiv informasjon, og sette rusavhengighet inn i den sammenhengen det oppstår med traumer, sosial ulikhet og gruppepress. NRK burde ha kommentert at Bruun-Gundersen koblet rusbruk og rusavhengighet med vold, overgrep og kriminalitet.
Rusavhengige er blant de mest stigmatiserte i samfunnet vårt og slike generaliseringer i media påvirker hvordan samfunnet ser på dem og hvordan de ser på seg selv. Derfor oppleves det trygt at helseminister Bent Høie tar kampen sammen med oss. Han har vært avgjørende i avkriminaliseringen og han trekker personer med egenerfaringer inn i sine beslutninger som øverste leder for helsetjenestene. Høie stilte opp for kampanjen 'Stigma ends with me' på narkotikakommisjonen, og fagdirektør Torbjørn Brekke fra helse- og omsorgsdepartementet gjentok dette sitatet ved siden av meg på side-eventet om stigma.
Til tross for at FrP har bundet seg til å stemme for rusreformen i Stortinget er det påfallende at de er imot avkriminalisering og samtidig bruker det at rusbruk er kriminelt som argument for at folk ikke skal få kunstig befruktning. Det at de samtidig i en alarmerende tone kobler alle som er dømt for bruk til pedofili, vold og overgrep er trist. Det er dessuten min oppfattelse at Bruun-Gundersen sine utsagn ikke er sammenfallende med den viktige innsatsen mange FrP-politikere har gjort for å bedre de rusavhengige sin situasjon i samfunnet. Derfor håper jeg at dette ryddes opp i. Uttalelsen burde beklages som ord som ble feil i kampens hete