Stiftelsen Kraft og Stangehjelpa bør be om unnskyldning til personer med rusproblemer.

Daglig leder i Stiftelsen Kraft, Marte Yri Evensen og fagleder for rusteamet i Stangehjelpa, Are Stenfeldt-Nilsen, tar i en kronikk til orde for å revurdere LAR-ordningen (legemiddelassistert rehabilitering). Innlegget er en respons på at daværende KrF-nestlederen, Olaug Bollestad, i desember ba om en evaluering av LAR-ordningen etter at KrF først ville stanse finansieringen av lavterskel LAR.
 
Først det positive. De skriver at en del brukere savner et perspektiv på nedtrapping i LAR og at de får en ny identitet som pasient. De vektlegger at rusmisbruk for mange kan ha sin rot i underliggende ting og er ofte symptomer på omsorgssvikt og traumer. Mange LAR-pasienter er ensomme og for få er i jobb. Enig, vi burde kjempe for en styrking av ut-av-LAR programmer og bedre oppfølging. Gjennom et velfungerende sosialt liv vil flere ha en mindre sykeliggjort identitet og ønske å redusere medisinbruken sin.
 
Så det negative. Forfatterne hevder at overdosetallene er uendrede. Forsåvidt stemmer det at dødeligheten fremstår som stabil ettersom antallet overdosedødsfall i året, etter en halvering fra ca. 400 overdosedødsfall i 2002, har vært ganske likt. Uansett er det nok mer presist å si at dødeligheten stabilt har sunket noe om bemerker oss den generelle befolkningsveksten de samme årene. Alderen på de som dør av overdoser har dessuten steget med omtrent ti år som gjør at det i sum er naturlig å anta at LAR har hatt en positiv innvirkning på dødeligheten hos målgruppen. I 2017 ble det i tillegg registrert en nedgang i overdosedødsfall som forfatterne velger å overse.
 
Deretter skriver de at det å bli forsøkt «rehabilitert» mens man går på sterke vanedannende medikamenter vil føre til et "ydmykende lavt ambisjonsnivå". Videre, at brukerorganisasjoner er talerør for rusavhengige som vil ha bedre betingelser for utvidet rusmisbruk. De avslutter med å advare mot å vektlegge hva aktive rusavhengige har å si ettersom deres egne valg tar livet av dem selv og andre.
 
Nå får nok være nok! Brukerorganisasjonene står samlet om utviklingen på rusfeltet, inkludert revideringen av LAR-retningslinjen. Noen av de beste kollegaene mine er dessuten i LAR og gjør en formidabel jobb på rusfeltet. De fortjener ikke denne formen for stigmatisering.
 
Å anklage rusavhengige for å ta livet av andre i et forsøk på å kneble dem fordi man er uenig i en behandlingsmetode er fullstendig uakseptabelt. Vi lever i et demokrati der alle skal ha muligheten til å uttale seg og bli hørt. Det er like uakseptabelt å ekskludere rusavhengige fra den offentlige debatten som skeive eller flerkulturelle. Jeg tar fullstendig avstand fra Stangehjelpa og Stiftelsen Kraft sine uttalelser. Av respekt for folk som er i LAR og folk som sliter med rusavhengighet.