Sterkt kritikkverdig avslag på rusbehandling

Ved St. Olavs hospital Helseforetak får 1.3 prosent av de som søker seg til rusbehandling, rett til døgnbehandling.

TV2 fortalte 03. mai om Thomas Rostad som fikk avslag pårusbehandling. Oppslaget er opprørende og beskriver en akutt krisesituasjon på linje med mangelen på operative ambulansefly i Nord-Norge, bare i enda større omfang.


Dette er ikke et enkelttilfelle, men fast praksis. Derfor bør helseminister Bent Høie straks ta første fly til Trondheim og snakke med vurderingsenheten ved St. Olavs hospital.

Thomas Rostad ble for mange kjent etter at han sommeren 2016 var med Petter Nyquist på tur, (Petter Uteligger: Fra gata til Nordkapp). 37-åringen er blitt erklært uegnet for døgnbehandling i TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling.


Vurderingsenheten ved St. Olavs hospital argumenterer i sine avslag, med Rostads behandlingshistorikk og at medisinene han går på gjør at han ikke vil ha nytte av terapien ved døgnbehandling. Rostad har som mange andre heroinavhengige, dårlige erfaringer med de ordinære substitusjonsmedisinene (buprenorfin og metadon).

Han får utskrevet morfinpreparatet Dolcontin, som likner metadon, og i tillegg angstdempende benzodiazepiner. Medisinene er forskrevet av legen Sverre Eika ved Kirkens Bymisjons 24sju i Oslo. Utenfor LAR-systemet fordi LAR er for rigid. Drepende rigid. I LAR tilbys han kun Suboxone og poliklinisk. De hyppigste bivirkninger på Suboxone er angst, nervøsitet, depresjon, unormale tanker, mareritt og suicidalitet. Dette er psykiske tilstander som rusavhengige gjerne forsøker å medisinere seg fra.  

I hovedstaden er begrepet «LAR-flyktninger» godt kjent. Gatemagasinet Sorgenfri (Trondheim) skrev om det i sin aprilutgave. Det dreier seg i all hovedsak om folk fra Trondheim som trenger heroinsubstitusjon for å overleve, men som ikke klarer å tilpasse seg den rigide modellen i sin LAR - region.

Rusreformen, slik den er vedtatt i regjeringserklæringen, diskuteres hyppig i landets medier. Den fokuserer på at ansvaret for de som pågripes for bruk og besittelse skal overføres fra justissektoren til helsevesenet. Minst like viktig er det når erklæringen stadfester at medisinutvalget i LAR skal utvides, i tillegg til at det skal bli økt valgfrihet hva gjelder type medisin.

 

Da er det nettopp medikamenter som Dolcontin som er aktuelle for utvidelsen av medisinutvalget. Avslagsbegrunnelsen på døgnbehandling fra St. Olavs hospital holder uansett ikke mål. Man kan ikke nekte ruspasienter behandling fordi de ikke tåler metadon eller Subutex! Eller fordi de bruker angstdempende medisiner!

Også argumentet om at Rostad har vært til behandling tidligere, er opprørende og skadelig. De fleste av de som trenger behandling, trenger flere institusjonsopphold før de lykkes med å overkomme sine rusproblemer. Behandlingsapparatet bør ikke få lov til å gi signaler om at de har gitt opp; da er det apparatet som lider av behandlingsvegring.

Vurderingsenheten ved St. Olavs hospital utmerker seg sterkt i denne sammenheng. Ser man på statistikken for de som søker seg til døgnbehandling i Helse Midt-Norge, viser det seg at 30 prosent av søkerne får rett til døgnbehandling i Møre og Romsdal, mens ufattelige (smak litt på tallet) 1.3 prosent innvilges døgnbehandling ved vurderingsenheten på St. Olavs hospital. For de som avvises er dette å regne som en krisesituasjon, den er prekær og jeg ber helseminister Bent Høie om straks å rydde opp i dette.